NRK Meny
Normal

De sakkyndige: Fant på mr. X for å klare å leve med handlingene

SUNNMØRE TINGRETT (NRK): Rettspsykiaterne mener den 24 år gamle tiltalte var tilregnelig da han skal ha voldtatt og drept Anja Weløy Aarseth, og selv har funnet på en medsammensvoren for å kunne leve med det.

Aksla Rettssak-Rettssakkyndige

VURDERT SOM PÅFUNN: Michael Setsaas (foran) fortalte i retten hvordan han og kollega Terje Tørrissen har vurdert tiltaltes påstander om en mr. X som påfunn og ikke resultat av psykisk sykdom.

Foto: Ivar Lid Riise / NRK

I retten konkluderte psykiaterne Michael Setsaas og Terje Tørrissen med at den tiltalte kan straffes

– Han ansees ikke å være psykotisk nå, og han antas å ikke ha vært psykotisk på tidspunktet handlingene skjedde, fortalte rettspsykiater Michael Setsaas fra vitneboksen.

Mannen var heller ikke bevisstløs, psykisk utviklingshemmet eller noe av de andre kravene for å bli kjent utilregnelig.

– Han sier at han var «fucka i hodet», men at han husker hele hendelsen både før, under og etter, sa Setsaas om vurderingen rundt bevisstheten til mannen ved handlingene.

Dermed mener de at 24-åringen var tilregnelig da han skal ha gjennomført drapet.

De to har undersøkt mannen både hver for seg og sammen, og så sent som i går torsdag møtte de ham til en samtale i fengselet i Ålesund etter rettsdagens slutt.

FØLG SAKEN: Få oppdateringer minutt for minutt inne fra rettssalen

Retten har i løpet av uka fått høre hvordan mannen har forklart til politiet om at drapet var et bestillingsdrap, at han er en del av en organisert kriminell gjeng og at det på åstedet var en medsammensvoren mr. X som slo til Anja.

Dette har han også fortalt til psykiaterne, og de har måttet vurdere om det kunne være vrangforestillinger og tegn på alvorlig psykisk lidelse som kunne regnet ham som utilregnelig.

Setsaas kom på vegne av rettspsykiaterne med et tydelig budskap om at de mener den tiltalte ikke snakker om denne mr. X på grunn av sykdom, men bare har funnet det på.

– Påstandene om at han hadde en medsammensvoren synes å være en forklaring han har funnet på for å kunne leve med det han har gjort, sa Setsaas.

Aksla rettssak-statsadvokat og rettssakkyndige

VIKTIG FOR FORVARINGSSPØRSMÅLET: De sakkyndige Terje Tørrissen (t.v.) og Michael Setsaas (t.h.) snakket om faren for gjentakelse av voldshandlinger som er viktig for forvaringsspørsmålet

Foto: Ivar Lid Riise / NRK

– Stor fare for nye voldshandlinger

I tillegg til å vurdere om den tiltalte kan ha gjennomført handlingene som et resultat av en alvorlig psykisk lidelse har rettspsykiaterne vurdert gjentakelsesfaren.

De har da undersøkt hans psykiske helse og forhold til rus, og konkludert med at det er høy fare for nye voldshandlinger.

– Vi vil hevde at han tilhører en gruppe personer med høy fare for nye voldshandlinger, sa Setsaas fra vitneboksen.

Det begrunnes i personlighetsforstyrrelser og rusbruk. Setsaas trakk så frem at det kan forhindres ved langvarig behandling, men at det da er veldig viktig at rus unngås for å få effekt av behandlingen.

Også Terje Tørrissen forklarte seg for retten om mannens fortsatte potensial for vold.

– Terskelen hans er lav, og det setter jeg i sammenheng med den dyssosiale personlighetsforstyrrelsen, sa Tørrissen i retten.

Rettspsykiateren Tørrissen opplevde selv en situasjon under samtale med mannen der han nesten kunne blitt angrepet.

I samtalen presset psykiateren mannen på forhold han egentlig ikke ville snakke om, og da «snøret det seg» som psykiateren selv kalte den spente situasjonen.

– Jeg spurte om han tenkte på å komme med et utfall mot meg.

– Han sa at «ja, jeg har egentlig bare lyst til å hoppe på deg og ta deg her og nå».

Etter dette valgte psykiateren å alltid ha andre personer med seg under samtalene med 24-åringen.

Aktoratet har signalisert at de vil be om forvaring som straff for forbrytelsene, og slike vurderinger vil da være sentrale i rettens vurdering av om mannen bør holdes på ubestemt tid som forvaring innebærer.

Mener han har dyssosial personlighetsforstyrrelse

Selv om mannen vurderes av psykiaterne til å være tilregnelig er det ikke slik at han ikke har en diagnose.

Michael Setsaas og Terje Tørrissen har konkludert med at mannen har både personlighetsforstyrrelser og avhengighetssyndrom knyttet til rusbruk.

– Vi konkluderer med at han ansees som lidende av dyssosial personlighetsforstyrrelser og av avhengighetssyndrom knyttet til bruk av multiple rusmidler, sa Setsaas til retten.

Aksla-rettssaken: Per Herman Thori-Aamot

DIAGNOSESPØRSMÅL: Forsvarer Per Herman Thori-Aamodt lurte på hvordan rettspsykiaterne skille ulike mulige diagnoser.

Foto: Ivar Lid Riise / NRK

Forsvarer spurte så også i retten hvor grensen går mellom dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykose, og Setsaas svarer at det er vanskelig å si.

– Dette går på klinisk skjønn, og det vil alltid være usikkerhet rundt dette, sier han, og legger til at de har gjort så solide vurderinger som mulig basert på sin kunnskap og erfaring, svarte Setsaas.

De to psykiaterne leverte sin rettspsykiatriske erklæring 25. november 2011.

Etter det har de fått innspill fra Den rettsmedisinske kommisjon, og det ble bedt om en tilleggserklæring. I forbindelse med den tilleggserklæringen ble det gjort nye tester.

Etter testene endret de sakkyndige sin konklusjon noe fordi de mente at han scoret lavt på en test.

– Han faller derfor inn i gruppen lett psykisk utviklingshemmet i juridisk forstand, kunne Setsaas fortelle.

For å bli regnet som utilregnelig knyttet til lovbrudd og dermed fritas fra straff står det i loven at det kreves at personen var «psykisk utviklingshemmet i høy grad».

Mannen er også akkurat utenfor skalaen for å få diagnosen medisinsk, men akkurat innenfor juridisk.

Tiltalte etterlyste selv rusbehandling drapsdagen

Tidligere fredag kunne en ansatt ved NAV i Ålesund som hadde vært i kontakt med den tiltalte 24-åringen fortelle om hans forsøk på å få hjelp for rusproblemene sine.

Han hadde i flere runder vært i kontakt med NAV om hjelp for rusproblemer for å på sikt få skikk på livet sitt. Blant annet hadde han vært inne på en behandlingsinstitusjon en periode før han avbrøt og i stedet sonet en fengselsstraff for trusler og vold.

Aksla-rettssak-vitneboks
Foto: Ivar Lid Riise / NRK

Sommeren før drapet hadde mannen etter egen forklaring igjen begynt å ruse seg. I perioden før drapet skal han ha ruset seg så mye at han slet med å få i seg mat, og det var igjen satt i gang arbeid for å gi ham behandling for rusproblemene.

Samme dag som Anja Weløy Aarseth ble voldtatt og drept sendte tiltalte en tekstmelding til sin NAV-kontakt med spørsmål om hva som var status for å gi ham rusbehandling.

– Den 28. august klokken 13.29 fikk jeg en SMS om jeg hadde hørt noe fra behandlingsstedet, sa den ansatte som hadde prøvd å hjelpe mannen fra vitneboksen.

Tiltalte til NAV: – Alt over styr

Kvinnen bar tydelig preg av at det var tungt for henne å snakke om. Blant annet måtte hun stoppe opp for å tørke noen tårer fordi hun tenkte på at SMS-en ikke ble besvart før drapet.

– Jeg fikk ikke svart på den fordi jeg var i Trondheim på videreutdanning, og derfor svarte jeg ikke før den 30. august, sa kvinnen.

Den NAV-ansatte fortsatt arbeidet med å forsøke å gi mannen hjelp for problemene sine også i perioden mellom drapet og pågripelsen.

Samme dag som han ble pågrepet var han frustrert.

– Jeg spurte om hvordan det gikk med ham. Han svarte at alt hadde gått over styr, sa hun fra vitneboksen.