–Norge har gjort alt vi kan

Hopp til innhold

Dette er saken:

I sommer kom eritreiske Simret Wolbgeber til Ulstein sammen med barna sine.
Det minste barnet ble født på Sunnmøre.
Kvinnen er såkalt dubliner, fordi hun først ble registrert med fingeravtrykk i Frankrike før de kom til Norge.
Klokken 04:00 natt til onsdag 12. mars kom politiet på døra til kvinna mens hun og barna lå og sov i Ulstein. De fikk beskjed om å pakke og gjøre seg klare.
Familien ble sendt til Frankrike, men da de ankom flyplassen var der ingen som stod klare for å ta imot småbarnsfamilien.
Røde Kors tok dem med til et hotell hvor de fikk tilbringe de tre første nettene.
Etter tre dager sa Røde Kors at de ikke kunne hjelpe dem med bosted lenger.
Fra søndag 16.mars frem til fredag 21. mars bodde åttebarnsmoren og familien på Charles De Gaulle.
Lørdag 22.mars hjalp Røde Kors familien med to nye netter på hotell.
Mandag 24.mars måtte familien tilbake til flyplassen.

Dublin-regelverket

Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Regelverket avgjør hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
Hvilket land som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad er definert etter følgende kriterier:
Først den staten hvor asylsøkerens nærmeste familiemedlemmer lovlig oppholder seg som anerkjente flyktninger
Deretter den staten som har utstedt en oppholdstillatelse eller gyldig visum
Deretter den staten en asylsøker ulovlig har reist inn i over Dublin-områdets yttergrense
Hvis ansvaret ikke kan plasseres ved disse bestemmelsene behandles asylsøknaden av den staten som har mottatt den
Avtalen skal sørge for at nær familie får behandlet sine søknader i samme land, at ingen blir sendt fra land til land uten å få saken vurdert, og at ikke samme sak skal bli vurdert av mange land.
Det er opprettet et dataregister (Eurodac), med fingeravtrykk av alle personer over 14 år som har søkt om asyl eller er tatt for ulovlig innreise/opphold i et Dublin-land

Kilde: St.prp. nr. 38 (2000-2001) Dublin-regelverket

– Franske myndigheter må skjerpe seg og sørge for å gjøre den jobben, og ta det ansvaret de skal, i henhold til Dublinkonvensjonen, sier Nesvik.

I Dublinkonvensjonen står det at det landet du først kom til skal behandle søknader om asyl.

Men han mener at Norge ikke kunne gjort mer for familien som nå sitter på en flyplass i Frankrike uten noe sted å bo.

– Kan ikke bare få komme til Norge

– Kunne de ikke fått vært i Norge til de hadde bosted klart i Frankrike?

– Men hvis det hadde vært slik at alle bare kunne komme til Norge, og Norge ikke skulle gjøre sin del av dette, så hadde vi faktisk hatt enda større problemer enn det vi har. I dag er det slik at flere tusen sitter på mottak her i Norge og venter på bosetting ute i kommunene. Nå må vi ta jobben vi er pålagt å gjøre, og så må andre land ta sin del av det.

– Det kan ikke være slik at dem som ikke får gjennomslag i andre land bare kan komme til Norge etterpå, sier Nesvik.

Sogneprest Margit Lovise Holte er blitt kejnt med familien som nå sitter på en flyplass uten sted å bo.
Foto: Arne Flatin / NRK

– Men virker konvensjonen når folk blir sittende så lenge på en flyplass?

– Jeg synes Frankrike har håndtert saken dårlig, men den er håndtert helt korrekt av norske styresmakter, sier Nesvik.

– Vondt at de får slik behandling

I Ulstein er det mange som tenker på familien som er blitt sendt ut av landet.

– De hadde det greit her i Ulstein. De kunne ha vært her til alt var klart der de ble sendt, sier mottaksleder i Ulstein, Ann-Ingvill Tødenes.

Mottakslederen sier at de forholder seg til reglene, men sier at de blir preget av slike saker.

– Vi kjenner dem jo, spesielt ungene, så vi blir ekstra opptatt av at systemet fungerer godt. Men når de er ute av våres hender, så kan vi påvirke, men vi får ikke gjort noe, sier hun.

Sogneprest i Ulstein, Margit Lovise Holte, synes det er vondt å se på behandlingen familien har fått.

– Saken berører oss på det mellommenneskelige plan. Dette er en familie vi er blitt kjent med, som vi har samlet inn klær til, og som vi har levd hverdagen sammen med. Så det er vondt at dette er behandlingen de får når de kommer til Frankrike, sier hun.

Se tv-reportasjen her: