Når hvalfangstbåten «Kato» tar opp en hval, er det bare beingrinda som blir lagt igjen på havet. I en flåte på 17 båter, er det bare mørebåten som produserer kjøtt og spekk ombord.
– Å dumpe verdier på havet når du kan bruke det er bare tull, sier skipper Dag Myklebust.
Mye selges til Japan
I dag selger Myklebust Hvalprodukter deler av kjøttet og alt spekket til Japan. Japanerne vil også kjøpe tungen og spolen. Spolen er den de betaler mest for, fordi den brukes i produksjon av potensmiddel.
Siden Norge ikke har lov å selge hvalkjøtt til EU-land, sliter næringa med både marked og lønnsomhet. I fem år har hvalfangerne sendt spekk og kvalkjøtt på dispensasjon til Japan. Men fiskeriminister Per Sandbergs mål er å øke eksporten både til Japan og å finne en åpning inn i det europeiske markedet.
– Det må jeg ha tro på. Nå snakker hele verden om at vi skal ha balanse i økosystemene våre og det grønne skiftet. Forvaltning skal være riktig og hvis vi forvalter kvalen feil så vil det få konsekvenser for økosystemet, sier Sandberg.
– Markedet er der
Etter det NRK kjenner til, kommer regjeringen med en stortingsmelding før årets hvalsesong starter i vår, der de tar til ordet for å utnytte hele dyret.
Ole Mindor Myklebust, daglig leder ved Myklebust Hvalprodukter.
Foto: Trygve Berge / NRK/BergeFilm– Om man får fokus på behandling av restråstoff, er det store muligheter som ligger i restråstoffet fra hvalfangsten. Man må selvfølgelig ha tilrettelagt for å kunne bringe dette i land og det må være industriland som tar mot, men det må også være et marked, sier Ole Mindor Myklebust, daglig leder ved Myklebust Hvalprodukter.
Problemet er at vågehvalen står på fiskeriene sin rødliste som utrydningstruet, til tross for at bestanden har ligget på 100.000 dyr i over 20 år.
For at et større marked skal åpne seg utenfor landets grenser, må myndighetene sørge for at vågehvalen fjernes fra denne listen.
– Markedet er der i dag, sier Myklebust.
