«Digitaliserte» geiter ryddar naturen for raudlista fuglar

Like ved den verdskjende Atlanterhavsvegen ligg Sandblåst/Gaustadvågen naturreservat i Hustadvika kommune. Det er eit viktig verneområde også av internasjonal storleik.

– Dette eit av dei største og best bevarte elvedeltaa vi har, med ein rekke fuglar som rastar på trekk, seier Hege Steigedal, rådgjevar i Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.

Her kjem det blant anna 200 songsvaner, 900 grasender og 2.500 vadarar for å hekke. Fleire av artane er av internasjonal verneverdi, men det er ei utfordring.

– Fuglane vil ha det ope for at dei skal kunne lande her for å ete når dei er på trekk. Når det gror att, som det gjer veldig fort, er det viktig at vi sett i gang skjøtsel, seier Steigedal.

Til den jobben har dei hyra inn den sørafrikanske boargeita. Den er spesialist på å raskt beite vekk bjørkekrattet som Staten vil ha vekk. Ironisk nok er krattet litt Staten sin feil.

Etter krigen oppfordra dei til storstilt skogplanting som dei framleis jobbar med å få bukt med. Skogen her blei hoggen i 2013. Likevel er ikkje naturen som den ein gong var, noko også klimaendringane har bidratt til.

– Då kom det eit nytt problem med lauv som slår seg opp. Det å beite er eigentleg einaste langsiktige løysinga på gjengroingsproblemet, ein har ikkje sjanse til å ta det med manuell rydding, seier Bjarne Otnes, fagleiar i Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.

Set opp digitale gjerde

Samtidig har det vore ein utfordring med inngjerding i område som dette. Med GPS-halsband på geita kan bonden sjølv sette opp eit usynleg gjerde i terrenget.

– Når eg følgjer med så ser eg at dei går mykje i det området kor det er mest kratt og nede ved vatnet, seier geitebonde Linda Haug.

GPS-teknologien «Nofence» er ei norsk oppfinning som er godkjend av Mattilsynet på Geit, og frå i fjor også på storfe og sau.

Nærmar geita seg ytterkanten av sona, vil halsbandet begynne å lage lyd, og eventuelt eit mildt støyt dersom ho går lenger. Slik lærar dei å respektere grensene.

• Les også: Geiter kan redde oss frå straumbrot i framtida

Vil truleg bruke meir geit

Statsforvaltaren har 4,5 millionar kroner i år til skjøtsel og tilrettelegging av naturreservat i Møre og Romsdal i år. Store delar av dette går med på å ta ut granskog og beiting.

– Når vi får hauste erfaring med geitene og teknologien så vil vi sannsynlegvis auken bruk av geiter, seier Bjarne Otnes.

FN har peikt ut 2020-talet som tiåret for restaurering av natur. Otnes håpar no å få tilbake meir av kystlynghei-landskapet slik det var.

– Det er eit langsiktig prosjekt med å restaurere og gjenopprette naturen etter at vi har tatt ut gran. Vi har planlagt beite over fleire år, seier Otnes.