NRK Meny
Normal

– Vi trenger kompetansen deres

NHO har satt i gang et program for å få flere personer med minoritetsbakgrunn inn i sentrale posisjoner i næringslivet.

Utlending i nøkkelbutikk

Innvandrere med lege- og ingeniørutdannelse må ofte ta til takke med jobber de er overkvalifisert for.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Mange innvandrere med høy utdannelse i Møre og Romsdal er arbeidsledige eller har en jobb som langt fra matcher utdannelsen de har.

– I høst var 160 høyt utdannede personer med minoritetsbakgrunn uten jobb i Møre og Romsdal. Dette var folk med fire års utdannelse eller mer, sier prosjektleder Hanne Hægh i NHO.

– Hva synes du om det?

– Jeg synes det er vanskelig å forstå at vi ikke kan benytte oss av den kompetansen som faktisk er i landet, og som er tilgjengelig, sier Hægh.

Global Future

Hanne Hægh

Prosjektleder Hanne Hægh mener det er viktig å kunne benytte seg av kompetansen som høyt utdannede innvandrere har.

Foto: Trond Vestre / NRK

– Jeg har for eksempel vært i kontakt med en kvinne fra Irak som lurte på om kunne være kvalifisert til programmet. Så vidt jeg kan se har hun i alle fall en master som ingeniør og jobber i dag i kassa i en butikk. Da synes jeg faktisk at hennes kompetanse hadde passet bedre andre steder i næringslivet, sier Hanne Hægh.

Programmet som har fått navnet Global Future, skal gå over halvannet år. Det skal ha maksimalt 25 deltagere, med bredest mulig geografisk spredning i fylket, og om mulig med representasjon fra alle verdensdeler.

Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge og NAV Møre og Romsdal, NHO sentralt og NHO Møre og Romsdal står for finansieringen

– Nettverk er avgjørende

– De får opplæring i styrearbeid og ledelse, i retorikk og kulturforståelse, Vi gir dem et nettverk og en kontakt med næringslivet i Møre og Romsdal, sier prosjektlederen.

Hver deltager får egen mentor som rekrutteres fra næringslivet i Møre og Romsdal.

– Det er nok avgjørende her at man lærer seg å bygge nettverk. Dette er helt sentralt. Tradisjonelt så vil man kanskje søke sine egne der hvor man er. Men skal du komme deg inn i næringslivet, skal du komme deg inn i en jobb så må du skaffe deg kontakter, sier Hanne Hægh.

Møter stengte dører

Det norske næringslivet har i flere år ropt etter mer kompetanse og høyt utdannet arbeidskraft. De innvandrerne som har en slik kompetanse møter likevel stengte dører

– Det har med kulturforskjeller og tradisjon å gjøre, tror jeg. Man har gått tradisjonelle veger for å skaffe seg kompetanse, og det er vel heller ikke så lett å komme inn i den norske kulturen når man kommer utenfra. Det er også en av grunnene til at de som er med i programmet, må lære seg norsk, sier Hægh.

– Men er det fortsatt slik at har du et langt og vanskelig navn så blir det vanskelig å få jobb?

– Ja, det er det ikke noe tvil om. Det er ikke sikkert at den søknaden blir liggende øverst i bunken selv om kompetansen tilsier at dette var en person man absolutt burde se på, sier Hanne Hægh.

Må næringslivet skjerpe seg?

– Ja, det må de. Men derfor er vi også veldig glad for at de er med på laget og stiller som mentorer, sier prosjektlederen.