Hopp til innhold

– Ventet at terror kunne skje i Brussel

Egil Hoem Haaseth har et nært forhold til Brussel. Her driver han klesforretning og har tidligere drevet restaurant like ved Grand Place. Terroren i den europeiske hovedstaden har gjort dypt inntrykk.

Egil Hoem Haaseth

Egil Hoem Haaseth i Brussel, byen som han kjenner så godt.

Foto: Privat

De siste åtte årene har Egil Hoem Haaseth bodd like mye i Belgia som i Norge. Nå var alt pakket og klart for en ny reise til sin andre hjemby.

– Det gikk et gufs nedover ryggen da jeg hørte nyheten om terroren i i dag. Jeg våknet ganske kjapt, sier Haaseth.

Har bodd i Brussel i over 8 år

Han beskriver forholdet sitt til Brussel som svært nært. Han har bodd i den belgiske byen i over åtte år. Han er også gift med Philippe Vangeel, som er fra Belgia. Sammen driver de flere forretninger både i Belgia og Norge.

Dette betyr at vi reiser via denne flyplassen et par ganger i måneden.

Hovedflyplassen Zavantem ser ut som en krigssone etter selvmordsangrepene tirsdag morgen. Eksplosjonene skjedde like før klokka 8.00 ved innsjekkingsskranken i avgangshallen på flyplassen.

Litt over en time senere gikk en bombe av ved T-banestasjonen Maelbeek, like ved EU-kvartalet. Dødstallene etter eksplosjonene var stigende tirsdag formiddag.

Tirsdag formiddag bekreftet belgiske myndigheter at eksplosjonene i Brussel er terror.

Egil Haaseth Phillippe vangeel

Egil Haaseth har et nært forhold til Brussel. Han giftet seg med Philippe Vangeel på Grand Place. Giftermålet sto den 22. juli, da terroren rammet Norge.

Foto: peter@faqts.be

Sto på farten til Brussel

Egil Hoem Haaseth var i Oslo da eksplosjonene skjedde. Men alt var klart til å reise til den belgiske hovedstaden. Der venter hans mann Philippe. Også Haaseths norske familie skulle være med. Nå er det uklart hva som skjer.

– Jeg skulle ha med meg familien min på påskeferie. Nå er jeg spent på hvordan det går. Nå avventer vi hva som skjer. Terroren kommer liksom nærmere og nærmere, og det er ekkelt.

Han sier at han ikke ble veldig overrasket over at det ble et terrorangrep i Brussel, selv om det kom brått på når det først skjedde. Brussel er en svært sentral by i europeisk sammenheng, og pilene har pekt mot Brussel etter terroren i Paris.

– Vi og våre belgiske venner har snakket mye om dette. Dette er hjertet av Europa. Svært mye blir bestemt i denne byen. På en måte har vi gått og ventet på at noe slikt kunne skje. Etter Paris-terroren har det vært tanks i gatene og militært personell har patruljert.

– Det blir kanskje ekstra skremmende når terroren kan skje selv om vakthold og patruljering er så omfattende?

Ja, man ser at slik terror kan skje uansett. Det er betryggende med politi i gatene, men når noen vil gjøre noe vondt så finner de en eller annen måte å gjøre det på. Men det at angrepene har skjedd utenfor sikkerhetskontrollen viser nok at kontrollene har en virkning.

Egil Haaseth

Egil Haaseth er født og oppvokst i Ålesund.

Foto: Privat

– Alt står bra til med mine

Haaseth har vært i nær kontakt med folkene han kjenner i Belgia, og har fått forvissninger om at ingen av hans nærmeste er blitt skadet i angrepet.

Alle mine har det bra. Men mange har vært i de aktuelle områdene, og det fremstår jo mye som flaks at det har gått bra med de jeg kjenner. Det handler mye om å være på rett eller feil sted til rett eller feil tid, sier Egil Hoem Haaseth, som fortsatt vurderer å reise til Brussel.

– Jeg vurderer sterkt å reise om jeg får muligheten. Jeg vil jo gjerne feire påske med min bedre halvdel. Det er jo litt ekkelt når man sitter fra hverandre i en slik situasjon. Men det er nok ikke sikkert at familien blir med, slik planen var.

– Vanskelig for Europa

Haaseth, som driver forretning både i Belgia og Norge frykter nå for hvordan det skal gå med samhandlingen mellom folk og forretninger i Europa. Han frykter nedgang i turismen og at det i det hele skal bli vanskeligere å krysse landegrensene.

– Man ser hvor stor reiseindustrien har blitt. Når sånt skjer blir folk skremt fra å reise. Man blir nok mer reservert. Det skjer på offentlige steder og transportmiddel. Men man kan jo ikke låse seg inne heller. Man må jo gå ut døra og leve livet sitt. Men det er veldig synd at man må ha terroren i bakhodet hele tiden.