Surnadalingen opplever sjølv travle dagar, der ho blir kontakta ikkje berre yrkedagane, men også i helgene. Ofte er det journalistar som ønskjer oppdatering, tal eller andre fakta, men også andre tar kontakt. Innimellom er det folk som ønskjer å drive mottak, og vil vite korleis ting fungerer.
Oppmodar kommunane til å bidra
– Vi må prøve å skaffe 300–400 mottaksplassar kvar dag. Det er enormt mange, og ikkje alltid har vi oversikt over kor mange som kjem heller. Det kan nok vere vanskeleg å forstå og ta inn over seg alvoret både for kommunane og folk flest, seier Grimsmo.
Ho forstår dei som etterlyser meir informasjon.
– Det er ikkje enkelt å plutseleg å ha eit mottak i kommunen som du ikkje hadde dagen før, og då skal helsestell, skuleplass og barnehage klart på kort tid, og det er krevjande.
Ho forstår også at kommunane vil vere med og bestemme utviklinga sjølv, men seier at når flyktningane står ved døra, er Noreg forplikta til å hjelpe dei.
Lite tid til informasjon
– Med dei akuttplassane vi treng no, så har vi for dårleg tid til å orientere i god tid, og må ta orienteringa i ettertid, så raskt vi kan. Men det kan ta både timar eller ein dag, for førsteprioritet er å skaffe tak over hovudet til dei som kjem.
UDI tar gjerne imot både private og frivillige organisasjonar som drivarar av mottak, men oppmodar også kommunar til å ta denne oppgåva. Grimsmo meiner det er ein fordel for dei å ha handa på rattet, og erfaringane frå kommunar med mottak er gode.
– Då veit kommunane lettare kva tenester som trengst for dei som bur på mottaket.
Mange ønskjer å hjelpe
– Flyktningane kjem frå krig og terror i Syria og landa rundt, og no har vi også sett noko av dette nærare oss, med hendinga i Paris. Då er det klart at vi må hjelpe, for det er ikkje noko alternativ for dei som kjem å vende tilbake. Heldigvis er velviljen stor, trass i at ting skjer fort, og mange kjem på ein gong.