– Foreldre bør ta fra barn under 14 år både mobiltelefon og PC-en for å hindre at de blir inaktive. Vi har studier som viser at barn i denne gruppen bruker opp til 40 timer i uken bak en dataskjerm. 14 timer i uka er grensen for hva en ungdom bør tilbringe bak en dataskjerm uten å få helseskader, sier lege og forsker ved NTNU Charlotte Bjørk Ingul.
I dag foreleste hun på Nasjonalforeningen for Folkehelsen i Møre og Romsdal sitt seminar i Molde.
Kraftig vektøkning
Ingul forteller at barn mellom 9–15 år i Norge har økt snittvekta de siste årene med tre kilo.
– Vi har ikke veid barn i Norge på mange år, men vi ser en klar vektøkning over tid. Vi vet ennå ikke om vi har nådd toppen. Det vi vet er at fedmeproblemet hos barn vil føre til store helseproblemer i fremtiden, sier legen.
Det er flere årsaker til at fedme øker blant norske barn.
Vekta til norske 9–15 åringer har i snitt økt med tre kilo de siste årene. Urovekkende, mener lege.
Foto: Colourbox– Årsaken er en kombinasjon av inaktivitet og feil kosthold. Norske barn får i seg for mye fett, sukker og salt gjennom maten. Det blir for mange kalorier.
Ingul mener løsningen ligger i større politisk engasjement, og at flere tar ansvar for barnas helse.
– Jeg tenker at det viktig å øke den fysiske aktiviteten blant ungdom. Foreldre må prøve å anstrenge seg mer. Før barna er 14 år, er det mulig å ta bort mobil og datamaskin. Det høres dramatisk ut, men barn bør ikke bruke mer enn max to timer pr. dag i snitt bak en dataskjerm.
Staten og skolen må inn
Ingul er svært kritisk til at det har blitt mindre gymnastikk i norsk skole. Men hun sier at flere gymtimer ikke nødvendigvis er løsningen.
– Barn bør ha fysisk aktivitet hver dag. Her må skolen tenke annerledes. Quiz i skolegården der en kombinerer læring og fysisk aktivitet er bra, sier legen.
Sunne skolemåltid er et annet virkemiddel.
– Det er et faktum at de sosial helseforskjellene øker i Norge. Vi ser at det i grupper med folk med lavere utdanning og dårlig råd, så øker dødeligheten. For å motvirke dette er det viktig å gi barna et godt tilbud med gratis ernæringsriktig mat både på skolen og i barnehagen.
Et annet virkemiddel for å bedre folkehelsen og få kontroll på fedmeepidemien, er større statlig inngripen i matpolitikken.
– Sunn mat må bli billigere, og usunn mat må bli dyrere. I alle undersøkelser sier folk at dersom de får valget mellom sunn mat i butikken og usunn mat i butikken, så vil de velge den sunne. Men dette stemmer ikke med praksis. Vi ser at dersom folk får valget mellom et sunt måltid til 200 kroner og en billigpizza til 25 kroner, så velger de pizza av prishensyn, sier Charlotte Bjørk Ingul.
