NRK Meny
Normal

– Småparti kan holde din sak høyt på dagsordenen

Å gi stemmen sin til et lite parti har både fordeler og ulemper. – Floraen av partier gir velgerne flere muligheter, men dersom partiet blir et vippeparti kan det bli et demokratisk problem, sier valgforsker Anders Todal Jensen.

Miljøpartiet De Grønne på stand

Miljøpartiet De Grønne er populære spesielt blant yngre velgere. Her overbeviser Eva-Brit Langva studenten Alexander James Münster Fjeld Ugland til å stemme på MDG ved valget.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Valglogo

På Høgskolen i Ålesund står representanter fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) på stand for å verve flere stemmer.

– Jeg er opptatt av miljø og kultur, derfor får Miljøpartiet De grønne min stemme, sier Alexander James Münster Fjeld Ugland (21).

Han er en av de unge velgerne som MDG, ifølge en meningsmåling NRK gjorde i slutten av august, har stor oppslutning hos.

– Jeg føler at de tenker mest på miljøet og kulturen her i byen. Jeg tenker spesielt på at de må gjøre noe med forurensingen i Borgundfjorden, sier han.

På standen møter han Eva-Brit Langva som står på tredjeplass for MDG i Ålesund.

– Om vi får inn to-tre i bystyret så skal vi jobbe for en renere Borgundfjord, og kan gjøre mye med dette, lover Langva.

Mindre parti stiller i flere kommuner

Til kommunestyre- og fylkestingsvalget i Møre og Romsdal stiller de store tradisjonelle partiene, men de har også noen mindre utfordrere. Både liste-partier og partiene Miljøpartiet De Grønne, Partiet De Kristne, Rødt og Pensjonistpartiet stiller i flere av kommunene, og i tillegg stiller Uavhengig valgliste for Sunnmøre, Nørdmørslista, Demokratene i Norge, Venstre, Sunnmørslista Tverrpolitisk Liste for Sunnmøre, og Piratpartiet lister til fylkestingsvalget.

Det er ifølge valgforskeren både positivt og negativt.

Anders Todal Jensen

Valgforsker Anders Todal Jensen sier at mange partier og lister både kan styrke og svekke et demokrati.

Foto: Randi Lillealtern / NRK

– Man stemmer jo fordi man håper partiet man er mest enig med skal komme inn i kommunestyret og påvirke. Floraen av partier gir flere velgere muligheter til å støtte et parti som de føler de selv står nær, sier han.

Det er ikke alltid det er størrelsen på partiet, eller antall representanter de får valgt inn, det kommer an på. Han sier at man kan være en viktig premissleverandør ved å stemme på ett av de mindre partiene fordi de kan sørge for å holde enkeltsaker høyt oppe på dagsordenen og overvåke utviklingen på noen spesialområder.

– Sånn sett kan de gjøre en jobb for dem som er opptatt av den saken, og det kan være viktigere enn hvor mange representanter de faktisk får inn i kommunestyret, forklarer han.

Vippepartier har både fordeler og ulemper

I tillegg kan noen partier være heldig og komme på vippen i flere saker.

– Det er en verdi i seg selv å bli et slikt vippeparti. Men det kan dra med seg problemer i neste runde. For det er jo viktig at velgerne da kjenner seg igjen i det som politikerne stemmer på, sier han.

Har partiet en smal plattform kan det bli problematisk.

– Dersom man for eksempel velger Pensjonistpartiet for at de eldre skal få bedre kår, så kan man jo havne i den posisjonen at representanten stemmer i hytt og pinne på et annet felt som velgeren er opptatt av, sier han.

I tillegg er det mange som mener at dersom små partier kommer på vippen og utnytter vippeposisjonen sin, så er det udemokratisk i seg selv, sier valgforskeren.

– Da kan små grupper presse store partier, og det er det mange som hisser seg opp over. Det kan bli et problem dersom politikken blir veldig fragmentert og man aldri får vedtatt noe. Derfor er det både fordeler og ulemper med den valgordningen vi har valgt, sier han.

Stor fremgang

John John Bruseth

Fylkestoppen for MDG i Møre og Romsdal, John John Bruseth, er fornøyd med medvinden partiet opplever.

Foto: De Grønne

John John Bruseth, fylkestoppen i MDG i Møre og Romsdal, sier at det forrige partiprogrammet var mye preget av idealisme, men at de nå har utviklet en bred plattform.

– Vi fått et profesjonelt apparat på plass, og det nye programmet vårt viser at vi er like ansvarlige som de andre partiene på alle områder. Jeg er trygg på at vi kan stille opp i enhver sak, sier han.

Ved forrige valg stilte Miljøpartiet De Grønne (MDG) lister i 57 kommuner landet over. I år stiller de til valg i 240 kommuner, og 9 av disse i Møre og Romsdal.

Det betyr at mange nye er kommet inn i politikken.

Eva-Brit Langva og Knut Ivar Bjørlykhaug

Eva-Brit Langva og Knut Ivar Bjørlykhaug tror at mange ser på dem som det grønne alternativet.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Eva-Brit Langva, som sammen med partikollega Knut Ivar Bjørlykhaug prøver å få overbevist flere av studentene i Ålesund, er relativt fersk i politikken. Hun meldte seg inn i mai. For henne var det nå viktig å engasjere seg for å få mer fokus på miljø og grønne verdier.

Stortingsvalget i 2013 ble det nasjonale gjennombruddet for partiet. De fikk 2,8 prosent av stemmene, og de fikk en representant på Stortinget.

At partiet fikk en representant på Stortinget mener Todal Jensen har vært viktig for fremgangen til partiet.

– Det gjorde dem mer synlige, og det har de brukt til å bygge organisasjon og få med seg dyktige kandidater lokalt. I tillegg har de frontet et nytt og friskt alternativ og de har ikke gjort velgere sure enda. Derfor trekker de heller ikke med seg negative assosiasjoner.

Grønt er populært

Todal Jensen mener også at partiet har hatt litt flaks fordi miljøfokuset i befolkningen øker generelt.

– Og så har de hatt flaks i den forstand at for eksempel SV mistet mye av troverdigheten i miljøpolitikk i årene de satt i regjering. De har også bevegd seg i det politiske landskapet fra en veldig grønn profil til en mer blå profil. Det er godt rom for dem i det politiske landskapet, sier han.

– Kan andre av de mindre partiene klare det samme?

– Det tror jeg ikke. I hvert fall ikke samtidig. Men oppslutningen om partier svinger jo alltid i takt med hva de selv gjør og hvordan omgivelsene rundt er.

– Liste-partiene springer ut fra konkrete problem

I tillegg er det flere kommuner som har liste-partier som representerer interessene til en del av en kommune eller fylket.

– Disse kommer jo ofte som et resultat av betente lokaliseringsdebatter som for eksempel sjukehusstriden i Nordmøre og Romsdal. Da er ofte resultatet at den tapende part ikke finner seg i et vedtak og vil ha politisk hevn.

Han sier at det er litt forskjellig om disse listene kan vare.