– Pressen må ikke bli en forlenget arm av politiet

Flere medier trykte overvåkningsbilder av to personer som skulle ha stjålet kosmetikk i Ålesund. Nå advarer presseeksperter media mot å bli politiets løpegutter.

Skjermdump fra Åndalsnes avis

Flere aviser gjorde som tv-programmet Åsted Norge og publiserte usladdet bilde av de to. NRK har sladdet skjermdumpen. De to personene på bildet, to rumenere, ble pågrepet to dager etter etterlysningen. Etter at de ble pågrepet har TV2 sladdet bildene av dem.

Foto: Skjermdump

Forrige uke etterlyste flere medier to personer som var mistenkt for å ha stjålet kosmetikk til en verdi av 18.000 kroner. De to ble først vist på tv-programmet Åsted Norge på TV2 før politiet sendte ut pressemelding med bilde av de to som var mistenkt for å stå bak.

Gunnar Bodahl-Johansen

Tidligere fagmedarbeider ved institutt for Journalistikk, og ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, sier at det for eksempel sitter langt inne å publisere bilder av mistenkte i drapssaker i Norge.

Foto: Arkiv

Gunnar Bodahl-Johansen, som er ekspert på pressetikk, mener bruk av identifiserende bilder i etterlysninger er problematisk. Han sier den presseetiske vurderingen må gjelde uansett hvor bildene kommer fra, hva som er formålet, og minner om at utgangspunktet er at man ikke kan publisere bilder av personer uten deres samtykke.

– I pressen er vi veldig restriktive med å publisere bilder av kriminelle eller potensielle kriminelle. Det er Vær varsom-plakaten og den presseetiske normen som skal ligge til grunn i enhver sammenheng. Så har vi unntaksbestemmelser, som at det har en sterk allmenn interesse, men den presseetiske vurderingen skal gjelde i enhver redaksjon.

– Gjør alltid selvstendig vurdering

Programmet Åsted Norge på TV2 er basert på at de ønsker å bidra til å oppklare kriminalsaker på direkten. Ida Kalheim, som er prosjektleder, sier at de hele tiden gjør selvstendige presseetiske vurderinger av innholdet de publiserer.

Hun sier at de viste bilder av de to kosmetikktyvene fordi politiet fryktet at de sto bak lignende tyverier flere steder i landet. Generelt mener hun at de har en høy terskel for å identifisere.

Ida Kalheim

Ida Kalheim, prosjektleder for Åsted Norge i TV2, sier at så snart politiet har fått vite hvem de etterlyste er så sladder de bildene.

Foto: Pressebilde

– I løpet av 30 direktesendte programmer har vi gått ut med svært få identifiseringer. Det vi derimot har gjort i hver sending har vært å be våre seere om hjelp til å identifisere ranere, overfallsmenn, voldtektsmenn, eldrebedragere, tyver og andre kriminelle som politiet vil ha gjenkjent, slik at de kan pågripes.

Mener de gjør Norge tryggere

– Er det pressen sin jobb å oppklare forbrytelser?

– 37 personer er blitt pågrepet etter å ha vært etterlyst i programmet. Vi mener dette programmet har bidratt til å gjøre Norge til et tryggere samfunn, og det er vi stolte av. Samtidig mener vi programmet bidrar til økt kunnskap om hvordan politiet jobber.

Bodahl-Johansen sier at mange sikkert vil mene at det er flott om identifisering kan hjelpe politiet til å fange kriminelle, men sier at man må tenke over hvilket samfunn man vil ha.

– Pressen må ikke bidra til et overvåkingssamfunn hvor man publiserer bilder fra videokameraer fordi man har et tv-program hvor hensikten er å oppklare forbrytelser.

Per-Kristian Bratteng

Per-Kristian Bratteng er redaktør for Åndalsnes Avis og leder for Møre og Romsdal redaktørforening.

Foto: Evy Kavli / Åndalsnes Avis

Åndalsnes Avis var ei av flere aviser som også publiserte bildet fra kosmetikkbutikken.

– Politiet begrunnet det med at det var et godt planlagt og organisert tyveri. Det ga meg en god nok grunn til å publisere. Men man kan stille spørsmål, hvis jeg skal være litt selvpiskende, ved om 18.000 kroner var nok. Jeg ser at man her er i grenseland, sier redaktør Per-Kristian Bratteng.

Bratteng er også leder for Møre og Romsdal redaktørforening og mener alvorlighetsgraden på en sak må bestemme om det er riktig å gå ut med bilder av mistenkte i media.

– Dersom det er en farlig person som er på frifot, en potensielt drapsmann, så forsvarer det nok at man kan bruke et bilde av vedkommende for å etterlyse han eller hun.

– Skal ikke gjøre politiets jobb

Han mener det jevnt over gjøres gode vurderinger rundt om i redaksjonene, men han sier det er krevende arbeid.

– Vi har et stort ansvar, og vi må også tenke over om vi kan stole på politiet. Det at politiet kommer med et bilde betyr ikke nødvendigvis at vedkommende har gjort noe. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk strafferett at man er uskyldig til man er dømt.

Han understreker at pressen ikke skal publisere for å hjelpe politiet.

– Vi publiserer fordi det er viktig for samfunnet at vedkommende som er etterlyst blir pågrepet.

Elin Floberghagen er ansatt som ny generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Elin Floberghagen sier at klagebunken deres ikke tyder på at media har blitt for løssluppen med å etterlyse mistenkte med bilde.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, vet ikke om mediene oftere går ut og etterlyser personer med bilde nå enn før.

– Pressens Faglige Utvalg har generelt vært strenge på bilder som identifiserer tydelig. Vi har ingen statistikk som viser eventuell økning, men jeg kan ikke avvise det.

Hun er på generell basis opptatt av at pressen ikke skal gjør politiets jobb.

– Mediene er ikke noen informasjonssentral for politiet. Det er politiets jobb å oppklare forbrytelser i Norge. Medienes jobb er å dekke sakene og pressen skal balansere samfunnets krav om informasjon med respekt og vern om den enkelte.