– Å leve med hepatitt C er som å leve med en tidsinnstilt bombe i kroppen. Du vet aldri når anfallet kommer, og dersom det er et alvorlig angrep, kan det være det siste du opplever før du dør av leversvikt.
Den tidligere oljeingeniøren Geoffrey Trendall (66) bor i Kristiansund, og er en av dem som vet hvor utmattende det kan være å slåss for å få utbetalt sin erstatning.
I 1997 gjennomførte Trendall en hofteoperasjon i Skottland, etter at Rikstrygdeverket hadde sendt ham til utlandet for å få gjennomført inngrepet.
– Jeg hadde så store smerter at jeg hadde takket ja til behandling i Somalia, om det så var. Jeg kunne ikke leve slik, sier Trendall.
Men noe gikk galt ved Ross Hall Hospital i Glasgow, og Trendall ble smittet med den dødelige leversykdommen hepatitt C.
I 2007 startet Trendall kampen for å få plassert ansvaret og deretter få erstatning for skadene han ble påført.
Medhold etter årevis med kamp
Først i april 2011 fikk han medhold i lagmannsretten, etter å ha blitt avvist av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), Pasientskadenemnda (PSN) og tingretten.
Det markerte slutten på en fem år lang kamp, som endte med at staten ble gjort ansvarlig for sykdommen.
Hittil har Trendall fått utbetalt en del av summen han mener han har rett på, men en dokumentert beregning viser at den tidligere oljeingeniøren kun har fått en tredjedel av det han har krav på, som følge av tapte inntekter.
Ikke drevet av grådighet
Nå vil Trendall ta saken til nye runder i retten, i håp om at det skal føre til en større erstatningssum.
– Det er ikke grådighet som gjør at jeg velger å trosse sykdommen for å kjempe denne kampen. Jeg gjør det tvert imot for å vise folk at det nytter å kjempe.
Briten sier likevel at han forstår mange gir opp, fordi han mener systemet har såpass lang behandlingstid at mange enten ikke orker mer, eller dør i køene.
Nå kan NRK i samarbeid med advokat Stig Åkenes Johnsen presentere statistikk som viser at det kan lønne seg å kjempe, slik Geoffrey gjør.
Tallene NRK har fått tak i viser nemlig at 71 prosent av pasientene som tar sakene som gjelder erstatningsutmåling videre fra Pasientskadenemda til retten, vinner frem.
- LES OGSÅ: – 16-åring får ikke ulykkesforsikring
– PSN har tapt sin funksjon
Mellom 2009 og 2013 tapte nemnda 43 av 67 saker i tingretten. I lagmannsretten er tallet mye større. Der tapte nemnda 25 av 28 saker.
Det er hele 90 prosent.
Det faktum at behandling i Pasientskadenemnda gir lang behandlingstid og sjelden bedre utfall for pasientene, gir grunnlag for at nemnda bør legges ned, mener advokaten. Han synes erstatningssakene bør gå rett til behandling i domstolene.
– Pasientskadenemnda har tapt sin funksjon, sier Johnsen.
– PSN skal være et objektivt organ som utmåler riktig mengde erstatning. Når rettspraksis likevel viser at såpass mange pasienter får medhold i lagmannsretten, så er det jo et skikkelig nederlag for nemnda at de bommer såpass mye.
– Hadde du forventet at så mange skulle få medhold i domstolene, og få økt sin erstatning?
– Nei, det var veldig overraskende. Det har lenge vært en oppfatning om at man kommer bedre ut av domstolsbehandling, men jeg hadde aldri forestilt meg at tallene skulle være så høye, sier Johnsen.
(Saken fortsetter under bildet)
– Dette er spesielle tilfeller
Direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda mener at sakene som går til domstolene, og særlig til lagmannsretten, er spesielle tilfeller.
Hun synes det er drøyt av advokat Johnsen å påstå at nemnda bør legges ned fordi de ikke har noen funksjon.
– I Norge har vi en av verdens beste erstatningsordninger, og jeg vil understreke at dommene i lagmannsretten utgjør kun 5,5 prosent av de totalt 500 avsluttede rettssakene i den aktuelle perioden, sier Christiansen.
De fleste av disse 500 sakene gjelder plassering av ansvar etter en klagesak. NRKs statistikk bygger på de totalt 95 sakene der ansvaret er plassert hos staten, og spørsmålet gjelder hvor mye pasienten skal ha utbetalt i erstatning.
- LES OGSÅ: MS-syke Torbjørn (23) vant mot staten
To fronter
For britiske Trendall fortsetter kampen på to fronter – på den ene siden venter det daglige møtet med leversykdommen. På den andre siden venter fremtidige rettsoppgjør med Pasientskadenemnda.
– Kampen for erstatning tar livet av meg. Jeg har jobbet med saken nesten hver dag, og det har ikke vært bra for helsen min. Hver morgen står jeg opp, og sjekker pupillene mine med frykt for gulfarge, noe som vil bety at leversykdommen har eskalert.
Trendall føler at han har blitt behandlet som et verdiløst nummer i rekken, og at pasientskadenemnda nektet å erkjenne hans dokumenter som beviser at han var hepatitt-fri rett før operasjonen i Skottland – der Trendall hevder han fikk sykdommen.
– Da jeg var i tingretten, skjønte jeg innen ti minutter at jeg kom til å tape saken. Rettsapparatet la kun vekt på uttalelsene fra nemnda sin sakkyndige spesialist, og enset ikke mine bevis på at jeg var hepatitt-fri rett før hofteoperasjonen.
– Kan det tenkes at du har fått sykdommen utenfor sykehusoppholdet?
– Nei, det er umulig, fordi jeg ikke under noen omstendigheter har vært i kontakt med andres blod. Jeg er heller ikke narkoman, og i motsetning til hva mange tror, er hepatitt C ikke en seksuelt overførbar sykdom.
I lagmannsretten brakte Trendall med seg sin egen sakkyndige. Da fikk han medhold. Briten mener pasienten alltid bør få velge sin egen spesialist.
- LES OGSÅ: Flere tarmopererte søker erstatning
(Saken fortsetter under bildet)
Kommenterer ikke enkeltsaker
Hva Geoffrey Trendall angår, svarer Christiansen at hun ikke vil kommentere enkeltsaker, men hun understreker atter en gang at det er de spesielle sakene som går helt opp til domstolene.
– Trendall sier at dere brukte en egen sakkyndig som ikke er nøytral, og som ikke la vekt på bevisene om at han var hepatitt-fri rett før operasjonen. Hva tenker du om det?
– Vi har ikke ansatt noen sakkyndige. De fleste av disse er eksterne, og det er retten selv som utpeker disse, sier Christiansen.
- LES OGSÅ: Kjemper for framtida i Oslo tingrett
- LES OGSÅ: – Samfunnet må stille opp når en vaksine slår feil
Lang behandlingstid
Når det kommer til den lange behandlingstiden på ett år, lover direktøren at de skal forbedre seg.
Hun forteller at de allerede har oppnevnt flere nemndmedlemmer og ansatt saksbehandlere, slik at organisasjonen skal klare å behandle flere saker på kortere tid.
– I tillegg er vi inne i et prosjekt med vår huseier, slik at vi får en ekstra etasje og bedre plass til neste år, sier Christiansen.
– Hva tenker du om at kampen om å få igjen erstatningskroner kan være utmattende og tøff for mange?
– Jeg har veldig stor forståelse for at mange pasienter har det tøft. Vårt formål er at disse skal få erstatningen de har krav på. Noen ganger så medfører det at viktige prinsipper nødvendigvis må bringes for retten. Forhåpentligvis vil vi spare pasienter i lignende saker i fremtiden, slik at vi slipper å gå til retten, sier Christiansen.
Vil aldri gi seg
Tilbake hos Geoffrey Trendall finner vi briten stående med en kasse helsekost og andre homøopatiske midler. Han er klinkende klar på at han vil kjempe for å få sin erstatning, aller mest for å vise andre at det nytter å kjempe for å få sin rett.
– Jeg tror på sannheten, og vil aldri gi opp når jeg vet at jeg har rett. Jeg er ikke redd for verken nemnda eller noen andre.
– Hva tenker du om at 70 prosent av dem som går til rettens vei vinner frem med sine utmålingssaker?
– Det er beviset på at Pasientskadenemnda ikke gjør jobben sin. Man trenger ikke være særlig intelligent for å regne det ut, sier Trendall.