– Mulig å drenere Åkneset

Geiranger (NRK): En av de store norske kraftprodusentene, Tafjord kraft, mener drenering av det skredfarlige fjellpartiet Åkneset må utredes. Et skred med påfølgende flodbølge kan få katastrofale følger over et stort område på Sunnmøre.

Drenering av Åkneset bør gjennomførast, meiner direktøren i Tafjord kraft. Til no har overvaking og varsling vore hovudtema.No kjem fokus på korleis ein kan unngå skredet.

Se tv-saken: Konsernsjef Erik Espeset i Tafjord kraft talte varmt for å utrede drenering av Åkneset. Foto/redigering:Øyvind Sandnes.

Katastrofefilmen «Bølgen» viser hvilke konsekvenser flodbølgen kan få i turistbygda Geiranger. Men ødeleggelsene kan bli mye større, og dekke et langt større geografisk område.

Til høsten kommer den norske storfilmen «Bølgen», laget av Fantefilm Fiksjon. Her er den nyeste traileren til filmen.

På Åkneskonferansen i Geiranger torsdag ble det illustrert hvordan veger, ferjekaier og hele bygdesentra i strandsonen kan bli totalødelagt når skredet kommer.

En av bygdene som vil merke konsekvensene av en flodbølge er Tafjord. Her ligger kraftstasjonene til Tafjord Kraft. Hovedstasjonen, Tafjord 4 ligger helt i strandsonen, og vil mest sannsynlig bli ødelagt av en flodbølge.

Åkneskonferansen

Åkneskonferansen samler politikere og fagfolk innen både geologi og beredskap.

Foto: Terje Reite / NRK

Beredskapsmyndighetene har utviklet overvåkingssystemer og evakueringsplaner, og på konferansen torsdag kom det frem at det kan bli vanskelig å opprettholde strømproduksjonen i Tafjord i en evakueringssituasjon. Det kan bety måneder uten strømproduksjon, også i perioden før skredet går.

– Kan vi sitte og bare vente på at naturen skal gå sin gang? Bør vi ikke sette i verk avbøtende tiltak, eller i det minste utrede dette, spurte konsernsjef Erik Espeset.

Sjå fjellet som kan rase i fjorden, og animasjon av flodbølgjene.

Tafjord kraft la frem en skisse som viser at man kan sprenge en tunnel fra vest, i Stranda-dalen, og fra tunnelen kan man borre vifteformede dreneringshull. Dermed får man fjernet vannet og oppdriften forsvinner. Også friksjonen kan bli svekket slik at utglidningen stoppes, ifølge denne teorien. Vann mellom forskjellige skikt i fjellet regnes i dag som en av hoveddriverene bak fjellskred av denne typen.

Utredningen av dette alternativet er kostnadsregnet til 50 millioner kroner, og gjennomføringen til 500 millioner kroner. Men det siste tallet bygger på metoder som er noen år gamle. Tunnelsprengingsteknikken har utviklet seg og er nå blitt så kostnadseffektiv at det blir antydet en halvering av kostnadene.

Norsk dokumentar. 
En flodbølgekatastrofe truer et av Norges mest besøkte turistområder. Et skred fra fjellet Åkerneset på Sunnmøre kan utslette bygdene Geiranger og Hellesylt og gjøre enorme skader i hele fjordområdet. Kan man ved forskernes hjelp klare å varsle fjellskredet i tide?

Drenering er allerede et alternativ som NVE har på blokka si. Alternativet ble også presentert for olje- og energiminister Tord Lien tidligere i sommer. Men det er fortsatt ikke satt av penger til utredningen, og sjefgeolog Lars Harald Blikra er tydelig på at man ikke må sette i gang et prosjekt som gjør situasjonen verre.

– Tafjord kraft ønsker selvsagt å sikre sine verdier. Men vi engasjerer oss i dette også som samfunnsaktør. Vi ønsker aktivt å hindre at det kommer et fjellskred, og vi ser på dette som det eneste aktive vi kan gjøre, sier Espeset.

Espeset ønsker nå at NVE tar saken og fører den videre og gjennomfører en utredning på om dreneringsalternativet er en farbar veg. Under Åkneskonferansen lyttet NVE interessert til innspillene.

– Ingen ting hadde vært bedre enn om vi klarte å stoppe bevegelsene i Åkneset. Men vi må vite hva vi gjør. Og der er vi ikke ennå. Dermed kan vi verken avvise eller anbefale drenering ennå, sier direktør i NVE, Per Sanderud.

– Vil NVE være med på et forprosjekt?

Vi vet fortsatt for lite om dette. Et forprosjekt er svært omfattende. Det blir veldig mye borring. Vi må i alle fall vite at vi ikke gjør vondt verre. Vi skal gå inn i dette, men vi er ikke klar til å gå inn i et omfattende forprosjekt nå.

Sanderud presiserer at myndighetene har full kontroll på liv og helse gjennom overvåking- og varslingssystemene som er bygt opp. Folk skal bli varslet i god tid før skredet går.

– Dersom vi går inn på et prosjekt med drenering, handler det om å sikre materielle verdier og infrastruktur. Liv og helse er sikret gjennom overvåkings- og varslingssystemene, sier Sanderud.