– Møre og Romsdal må gripe mulighetene

Stortingsrepresentantene Helge Orten (H) og Oskar Grimstad (Frp) presenterte planen i Ålesund på vegne av regjeringa etter at statssekretæren i Næringsdepartementet, Dilek Ayhan, på kort varsel måtte melde avbud.

– Må brette opp ermene

Budskapet fra de to stortingspolitikerne var klinkende klart: Møre og Romsdal må ta posisjonen.

– Nå lager vi en havstrategi med store ambisjoner. Vi skal være best på hav. Det betyr også at det ikke er noen andre her i landet som er bedre posisjonert enn Møre og Romsdal til å ta en rolle i dette. Derfor må næringslivet og alle andre brette opp ermene og ta posisjonen, sier Helge Orten.

Godt mottatt

Den fremlagte havstrategien ble godt mottatt, og regjeringen fikk ros for å ha laget en omfattende plan, selv om planen inneholdt lite konkret og politikerne fra regjeringspartiene spilte ballen tilbake til næringslivet.

– Jeg synes det er utrolig positivt at de legger frem en plan som samler så å si alle havnæringene. Selv etterlyser jeg at denne havstrategien også sier noe om reiselivet, men i sum ser dette veldig bra ut, sier konsernsjefen i Ulstein-gruppem Gunvor Ulstein.

– Vi må ta posisjonen, og det er flere ting vi kan ta posisjonen i. Vi er en komplett maritim og marin klynge, og jeg ser frem til at vi setter oss ned i fellesskap og lager gode tiltak som vi vil spille inn til regjeringa.

– Regjeringen mangler handlekraft

Men Arbeiderpartiet er skuffet og stortingsrepresentant Else May Botten (Ap) menmer regjeringen mangler handlekraft.

– Jeg føler at hele strategien fremstår som uferdig. Det ligger inne mange forslag som skal vurderes. Når du kommer med en strategi og vil være offensiv så bør du ha vurdert ferdig og si noe om hva du faktisk vil. Så jeg synes regjeringa mangler handlekraft og konkrete tiltak for å skape verdier og nye arbeidsplasser fremover, sier Else May Botten.

Viktig

Men styreleder i SINTEF Ålesund, Karl Almås, mener det er viktig at det nå har kommet en samlet strategi for alle havnæringene. Og forskningsmiljøene kommer til å spille en viktig rolle.

– Forskningsmiljøene kan bidra til å styrke de eksisterende verdikjedene, enten de er biologisk basert eller fossilt basert. Det som er vel så interessant er at forskningsmiljøene kan bidra til å etablere og skape helt nye verdikjeder som vi ikke ser i dag, sier Karl Almås.

– Når vi mot 2030 eller 2040 får en nedgang i oljeinntektene så må det komme andre verdikjeder enn det vi ser i dag, og de begynner vi å se konturene av.