– Hjertet vil fremdeles være i Sogn og Fjordane

HORNINDAL: Bygda skal skifte fylke, men identiteten blir igjen. For Marit Lunde- og mange andre - er identiteten sterkere enn politiske vedtak. Om to år blir grensene til 8 fylker og 70 kommuner visket bort fra norgeskartet. Hva gjør det med følelsen av å høre til?

Marit Lunde

HONNDØLING: Marit Lunde ser på seg selv som honndøl og nordfjording. Det kommer hun til å stå fast ved, selv om kommunen hennes blir en del av Møre og Romsdal.

Foto: Haavard Jangaard Strand / NRK

Vi møter Marit i Hornindal sentrum. I Sogn og Fjordane - inntil videre. På jakkeslaget bærer hun en blå pin med kommunevåpenet til Hornindal.

– Denne kommer jeg aldri til å ta av meg, sier hun.

Fra 2020 skal Hornindal slås sammen med sunnmørskommunen Volda for å bli en del av Møre og Romsdal.

Vi har vært i Sogn og Fjordane i hele vårt liv. Hvorfor i svarte søren skal vi til Sunnmøre?

Marit Lunde

– Hvor kommer du til å si du bor om to år da?

– Jeg bor i Hornindal i Sogn og Fjordane, samme søren. Her blir det ikke noe forandring.

Når «vi'et» blir satt på prøve

– I 2020 vil én av tre nordmenn bo i en ny kommune. Det er bare begynnelsen. Omkampenes tid om kommunereformen er forbi, sa daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til NTB rett før jul.

Antall kommuner skal reduseres fra 426 til 356. I tillegg skal 18 fylker bli til 11.

– Det som har vært veldig interessant i kommunereformen, er hvordan de døde grensene våkner opp igjen når man begynner med denne kommunale stol-leken, sier forsker Svein Frisvoll ved Ruralis, instituttet for rural- og regionalforskning.

Laster kart, vennligst vent...

Tilhørighet som identitetsmarkør

Identitetsdiskusjonen er ikke minst tydelig i striden rundt navnevalget i det nye storfylket Vestland, der nabofylkene har rast over det de mente er et navneran.

Også i Nordland uttalte ordføreren i Bindal til at hun aldri kom til å kalle seg trønder da stortingspolitikerne vedtok at kommunen mot sin vilje skulle slås sammen med trøndernaboene. Etter flere måneders kamp fikk de til slutt medhold i Stortinget og får beholde sin plass i nord.

På sørsiden av Trøndelag har det blitt kjempet en annen kamp. Nordmørskommunen Rindal har i 100 år ønsket å forlate Møre og Romsdal, slik at de kan få kalle seg trøndere. Det skal nå bli en realitet.

Svein Frisvoll

Svein Frisvoll, forsker ved Ruralis.

Foto: Bygdeforskning

– Vi kaller dette regionalidentitet. Vi har symbol, som dialekter, stedsnavn, fortellinger om oss selv og andre, som skaper et fellesskap. Det er det som skaper «vi'et» i vår identitet, sier Frisvoll, som også trekker paralleller til diskusjonene i Storbritannia i forkant av Brexit.

Etterlyser å bli hørt

Beslutningen om å bytte fylke ble tatt uten en folkeavstemning i Hornindal. Marit Lunde mener det gjør saken ekstra vanskelig å godta.

– Vi ble ikke spurt og det er trist. Nå er vi innforstått med avgjørelsen, men kulturelt er vi mer lik folk i Stryn. Vi har mer til felles. Ta Hornindalsvatnet, for eksempel, sier Marit og peker mot bygdas innsjø, som også er Europas dypeste.

Men honndølene ville likevel ikke til Stryn. Bygdas bensinstasjonssjef, Bottolf Grodås, sier han har hørt både ros og ris om sammenslåingen. Selv tror han flyttingen vil være positiv.

– Vi har hatt mye mer forbindelse nordover, enn sørover. Vi har vært sammen med Stryn kommune før, og det gikk ikke bra. Men vi er fortsatt honndøler

– Vi er fortsatt honndøler, uansett hva kommunen heter, slår han fast.

Hornindal

– Hornindal du er, alltid meg så kjær. Der mi vugge sto, alltid vil jeg minnes, synger Marit Lunde. For henne vil Hornindal alltid være Hornindal i Sogn og Fjordane. I 2020 går kommunen inn i Møre og Romsdal.

Foto: Haavard Jangaard Strand / NRK