– Det er godt å drive med noe han gjorde. Men det har også vært vanskelig. Den første gangen vi kom ned i bigården etter at han døde var det tungt. Da måtte jeg ta noen pauser, bare gå rundt hjørnet her. Men det har gått bedre. Det går ikke an å drive å ta pauser og tenke hele tida, sier Astrid Dale (23), mens tjukt av bier surrer rundt hodet på henne og storesøster Penille (26).
Søstrene er i ferd med å runde av sin første sesong som birøktere, etter å ha tatt over driften etter at faren, Leif Ivar Nerhus Dale, omkom i ei ulykke på fjellet i Norddal på Sunnmøre 8. februar i år.
Flyttet hjem for å satse
– Pappa var veldig opptatt av biene. Dette var liksom hans sted. Han leste ikke så mye aviser, men hver gang bladet Birøkteren kom i posten, satte han seg ned og leste hele, forteller Pernille mens hun leter etter dronninga blant de førti tusen biene i den ene kuben. Dronninga skal merkes med knallgul tusj for å være lettere å finne igjen til våren.
De siste årene har søstrene vært opptatt med studier og jobb i Trondheim. I høst flyttet Astrid til Ålesund, og etter ulykka fulgte Pernille etter. Fremover vil de kombinere studier og jobb med ukentlige turer til Norddal for å se til biene. Søstrene kunne lite om birøkt da de bestemte seg for å overta etter faren.
– Jeg har alltid tenkt at jeg skal overta når han blir gammel. Fremover hadde jeg tenkt å bli med mer i bigården for å lære. Det var avgjørende at det kom to fra Birøkterlaget i begravelsen som sa de kunne hjelpe til med hva som helst, sier Astrid.
2017 har vært et år med mye prøving og feiling, men har gitt mersmak. Fremover planlegger de å gjøre honningen mer til sitt eget produkt, gjennom ny design på etiketten. De håper også å kunne tilby turister å være med i bigården for å hente sin egen honning.
Fortsetter i farens ånd
– Det har vært et hardt, vanskelig, artig og lærerikt år, oppsummerer Astrid.
De to søstrene mener farens tilnærming til livet har gjort det lettere for dem å videreføre deler av livsverket hans.
– Det har ikke vært noe alternativ å ikke få det til. Om ting er vanskelig, så vet jeg at det går bra. Det er den oppdragelsen vi har fått. Det er ikke lov til å være redd for ting og ikke prøve, sier Pernille.
– Hva ville det betydd for han at dere har tatt over?
– Jeg tror ikke han ville vært overrasket over at vi har fått det til. Men stolt hadde han vært.