– Han ble omtalt som Stortingets tutarhorn

Ingen av politikerne som kjemper om plassen på Stortingets Mørebenk, kan måle seg med fartstiden til de fremste politikerne på 1800-tallet. Jørgen Olafsen fra Veøy ble valgt inn på Stortinget ni ganger.

Jørgen Olafsen

Jørgen Olafsen fra Veøy ble valgt inn på Stortinget ni ganger.

Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv

Jørgen Olafsen som var kirkesanger og klokker, representerte Romsdals amt på Stortinget 1859-70 og 1874-88 og var i en årrekke ordfører i Veøy.

Han skal ha vært en aktiv stortingspolitiker, men hans engasjerte opptreden i stortingssalen gjorde at han ble omtalt som "tutarhornet på Thinget".

Olafsen og Vinje

En konkurrende avis mente å vite at det var Dølen-redaktør og forfatter Aasmund Olavsson Vinje som hadde omtalt Olafsen på denne måten. Tutarhornet var et ord som Vinje brukte jevnt og trutt, men i en notis fra 1868 stilte Vinje seg spørrende til om det var han som sto bak.

"I siste Norsk Folkeblad om Olafsen stend, at eg skulde hava kallad honom Thingets "Tutarhorn". Dette kan eg aldri tru, og skulle Folkebladet kunna ettervisa dette så må¨det vist vera sidan. Eg brukar gjerne "Tutarhorn" i annan meining, en det her kunde staa i."

Jørgen Olafsen var en av seks stortingsrepresentanter som fremmet et forslag om å gi Vinje fast forfatterlønn, men forslaget ble aldri tatt opp til behandling.

Aarflot topper listen

Men det er en av Olafsens samtidige som topper listen over stortingsrepresentantene fra Møre og Romsdal som er blitt valgt inn flest ganger. Mauritz Aarflot fra Volda ble valgt inn på Stortinget hele 12 ganger og satt helt frem til til stortingsvalget i 1888 da han ble vraket.

Da Mauritz Aarflot ble valgt inn på Stortinget første gang i 1854 var det stortingsvalg hvert tredje år i Norge, og stortingsrepresentantene satt i noen måneder i perioden før de dro hjem. I 1869 ble det innført årlige storting. I 1884 ble de første politiske partiene dannet i Norge. Mauritz Aarflots parti ble Venstre.

Aarflotene spilte en dominerende rolle, både kulturelt og politisk, i Volda. Mauritz' far ble valgt inn flere ganger på Stortinget. Også broren hadde en kortvarig opptreden som stortingspolitiker.

Bondepolitikkens første stjerne

Jon Gundersen Neergaard

John Neergaard hadde stor innflytelse på det såkalte "Bondethinget" i 1833 og er regnet som formannskapslovenes far.

Foto: Nordmøre Museum

En annen som fikk merke Aasmund Olavsson Vinjes skarpe klør, var John Neergaard fra Rindal. En hestehandler som senere ble stortingsrepresentant og lensmann. Han skrev "En Odelsmands Tanker om Norges nærværende Forfatning", bedre kjent som "Olaboka".

John Neergaard ble bondepolitikkens første stjerne og den første politiske agitatoren, og han er regnet som formannsskapslovenes far. I boken "Bondestrid" (1906) beskriver Halvdan Koht hvordan embetsmennene gang etter gang forsøkte å forhindre at Neergaard ble valgt.

John Neergaard fikk sitt gjennombrudd på et valgmøte i Surnadal i 1826. Historikeren Jostein Nerbøvik gjengir i boken "Nasjonsbygging og modernisering" (2000) en øyenvitneskildring fra 1835 som viser hvilken standing Neergaard hadde blant folk.

"......det Øieblik da jeg skulle faa det ophøiede eller berømte Syn hvorpaa alle Valgmænds/af Bondestanden/Blikke vare henvendte, John Gundersen Neergaard at skue....Triumpheeren."

Neergaard kom flere ganger på kant med loven, både på grunn av økonomiske transaksjoner og for brudd på kvakksalverloven.

Statsminister to ganger

Kjell Magne Bondevik

Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister i to perioder.

Foto: Jon Petrusson / NRK

Den eneste etterkrigspolitikeren som kan måle seg i fartstid med politikerne fra hine hårde dager, er Kjell Magne Bondevik (KrF). Bondevik ble valgt inn åtte ganger og satt på Stortinget fra 1973 til 2005

Men ingen annen fra Møre og Romsdal kan matche Kjell Magne Bondeviks politiske CV. Bondevik var statsminister i to perioder, 1997-2000 og 2001-2005, han var utenriksminister 1989-1990 og kirke- og undervisningsminister 1983-1986.