NRK Meny
Normal

Breforsker: – Breene kan vokse

En lang og snørik vinter, kombinert med en kjølig vår betyr godt nytt for de mange breene rundt omkring i landet.

Ragndalsbreen

ISBRE: På grunn av et kjøligere vær kan mange av breene i landet beholde massen sin gjennom sommeren. Slik såg Regndalsbreen ut i fjor.

Foto: Privat/Jan- Gunnar Hole

Hallgeir Elvehøy

BEFARING: Hallgeir Elvehøy i NVE tror noen breer vil holde på massen sin i sommer. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

Foto: privat

Breene rundt omkring i landet har lenge vært spådd dystre fremtidsutsikter. I fjor hadde hele landet en god og varm sommer, og det fikk også de hvite ismassivene på fjellet merke.

I år har derimot ikke været vært i nærheten av like fint. Det er godt nytt for breene.

– Vi har hatt en ganske kjølig vår som har gjort at snøsmeltingen har drøyd ganske langt utover sommeren på breene. Det gjør at breene har mye bedre forhold i år enn de par siste årene, forteller glasiolog i Norges vassdrag- og energidirektorat, Hallgeir Elvehøy.

Nordre Jostedalsbreen

Bildet viser et målepunkt på Nordre Jostedalsbreen. Her låg det 6 meter snø 21. mai.

Foto: Elvehøy Hallgeir

– Snøen har så vidt begynt å smelte på breene som ligger litt høyt, fortsetter han.

Han har nylig gjort målinger på flere breer og forteller at snømengden er mye større i år.

Les også: Bresmelting skaper farlege situasjonar

Breene kan bli større

Atle Nesje, professor i geologi

DÅRLIGE KLIMAPROGNOSER: Forsker Atle Nesje tror ikke breene vil vokse på sikt.

Foto: NRK

En glasiolog er en breekspert, og Elvehøy har forsket på breer i 25 år. Han utelukker ikke at breene for første gang på lenge kan vokse.

– At smeltingen kommer så sent i gang, betyr sannsynligvis at totalsmeltingen gjennom sommeren blir mindre enn tidligere år. Det betyr at breene har større sjanse til å holde på massen sin og kanskje vokse litt også, sier han.

Professor i geovitenskap ved Universitetet i Bergen, Atle Nesje, har observert det samme som Elvehøy, men ser ikke lyst på fremtiden utover året i år.

– Klimaprognosen for de kommende årene er at det vil bli varmere somre, og denne kalde sommeren kan ikke kompensere på sikt, forteller Nesje.

Les også: «Ein må fleire hundre år attende for å finne sist breane var så små som dei er no»

– Nedbøren er breenes inntekt

Briksdalsbreen

SMELTET: Briksdalsbreen i Sogn og Fjordane er en av breene som har smeltet mye de siste årene. Se oversikt nederst i saken. Atle Nesje besøkte breen senest for to uker siden.

Foto: Atle Nesje

På Sunnmøre fikk blant annet Reindalsbreen gjennomgå av varmen i fjor og smeltet veldig mye. Elvehøy har vært rundt på en rekke breer i vår og kan fortelle at det kjølige været betyr mye for Reindalsbreen og en rekke andre mindre breer.

– De er ganske tynne og oppsprekte, men når dette er dekt av snø går smeltingen tregere. Når alt er snødekt blir mer av strålingen fra solen reflektert og luften blir litt kjøligere, forteller glasiologen.

– Nedbøren om vinteren kan ses på som isbreenes inntekt, også spiller temperaturen på sommeren en stor rolle. Nedbøren i vår vil føre til at det ligger et overskudd igjen på høsten, legger Nesje til.

Les også: – Isbreene vil være borte ved neste århundreskifte

Mest utsatt i Troms og Finnmark

Elvehøy forteller at man flere steder kan se berggrunnen gjennom de tynne breene og at vi risikerer å miste mange av dem på sikt. Verst er det nordover i landet.

– Vi ser mest minking i Troms og Finnmark, men også Jotunheimen er mer utsatt. Breene som ligger nær kysten har større sannsynlighet for å få snørike vintre, som vi har hatt i år. Det kan være med å redusere smeltingen med noen år, mener han.

Les også: – Mange hundre år sidan breane var så små

Briksdalsbreen

UTVIKLING: Atle Nesje har fulgt utviklingen av Briksdalsbreen lenge og besøkte den senest for to uker siden. På bildet kan man se utvklingen i størrelsen på breen siden tidlig på 90-tallet.

Foto: Sigbjørn Myklebust/Ove Brynestad/Kurt Erik Nesje/Atle Nesje