50 år i Trollveggen: – Et vilt og mektig scenario - og langt fra ufarlig

Trollveggen har lenge vært et yndet mål for modige klatrere. Men ikke før i 1965 satte den første grepet i veggen. Siden har det mektige fjellet vært hovedscene for blodslit, tårer og triumf.

Klatring i Trollveggen

Dette bildet tok Aslak Aastorp på en vintertur opp Trollveggen i 1986.

Foto: Aslak Aastorp

Trollveggen ruver 1700 meter over Romsdalen. Fjellet er imponerende bratt og har i 50 år fått besøk av mennesker som tester livets grenser.

Trollveggen

Trollveggen er et fristende sted for klatrere og basehoppere. Nå er det bare klatrerne som er velkomne. Fallskjermhopping i Trollveggen ble forbudt i 1986 etter flere dødsfall og vanskelige redningsoperasjoner.

Foto: Berit Keilen / NTB SCANPIX

19 mennesker har mistet livet i Trollveggen siden 1966. 10 har dødd i klatreulykker og 9 mistet livet i basehopp. Enda flere skadd.

Klatrere fristes fremdeles til å legge ut på den risikofylte turen. Men de fleste som besøker Romsdalen er turister, som med nesen i været, står støtt ved foten av fjellet for å forevige tindene som tar pusten fra de fleste.

Fjellveggen ligger i Møre og Romsdal. Nesten midt mellom Dombås og Ålesund. Tanken på å klatre der skremmer de fleste. Og færre har tatt sjansen etter at det begynte å gå flere ras i området sent på 90-tallet.

Når man er oppi der har man ingen bekymringer. Det er enkelt.

Aslak Aastorp

1000 meter rett i ura

Aslak Aastorp er en av dem som turte. Sju ganger har han av egen kraft kommet seg til toppen av Europas høyeste stup. Når du etter flere dagers klatring endelig legger håndflata på platået har du 1000 meter av ingenting under deg. Men Aastorp beskriver klatreturen som bekymringsløs.

Trollveggen i Romsdalen i Rauma

Trollveggen er et yndet mål for klatrere, men ble først overvunnet i 1965. Tidligere hadde flere besteget Trolltindene fra Romsdalen via ruter som ikke involverte selve Trollveggen. Toppen av Trollveggen er lett tilgjengelig, uten klatring, fra baksiden.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Man føler seg så liten, men også veldig bra. Det er et vilt og mektig scenario – og langt fra ufarlig. Men når man er oppi der har man ingen bekymringer. Det er enkelt, forteller han.

For mange er et to meter høyt stillas nok til å kjenne hårene reise seg. For Aslak handler det om utfordringen.

– Følelsen av mestring trenger alle – men vi skaffer oss det på ulike måter. Det er alltid skummelt før man drar og klatrer. Spent stemning. Men det går over når man er i veggen.

Søndag 5. juli markeres den banebrytende klatringen i 1965 av Norsk Fjellfestival i Rauma.

Eventyreren Aasheim

En annen som trives i bratte fjellvegger er Stein P. Aasheim. Han er en eventyrer, klatrer og forfatter som har gjort ting andre bare kan drømme om. En av dem er å klatre Trollveggen til topps.

Men lista er lang. I 1984 var han den første som klatret Great Trango i Pakistan. Trango-tragedien. Aasheim og Dag Kolsrud måtte snu nær toppen. Hans Christian Doseth og Finn Dæhli fortsatte. De falt i døden. Året etter klatret han Mount Everest. Og Trollveggen har han gått to ganger.

Stein P. Aasheim

Stein P. Aasheim er en norsk forfatter, fotograf og turmann som er kjent fra flere ekspedisjoner i Himalaya, sykkeltur i Sahara, fottur i Ny-Guinea, ridetur i Mongolia og en serie lange skiturer rundt om i verden.

Foto: Privat

Aasheim beskriver Trollveggen som den råeste, vanskeligste og mest krevende fjellveggen som finnes i Norge.

– Hvorfor utsette seg for slik fare?

– Det vet jeg ikke om det finnes et vettugt svar på.

Det blir stille på tråden. Aasheim tenker.

Brått kommer svaret.

– Det er en utrolig sterk og mektig opplevelse å være oppi der. Kjenne på følelsen av at du er i en situasjon der de fleste hadde vært livredde og som de færreste hadde klart. Men du trives.

Han sier at det ikke handler om å skryte – men om at man turte.

Aasheim klarer ikke å rangere de mange eventyrlige turene. Men Trollveggen nevnes i samme setning som Everest, Trango og Eiger i Sveits.

– En fjellvegg gir meg noe annet enn den gir andre.

TIl sommerkonserten i Holmenkollen i 1992 ble det produsert et innslag med et klatrepar som "danset" seg opp den stupbratte Trollveggen på seks minutter. I virkeligheten var det et luftig blodslit i fem døgn under konstant TV-overvåkning for fire av Norges fremste klatrere. Ved Stein P. Aasheim, Robert Rolen, Hallvard Blekastad og Stein-Roger Bull.

I denne dokumentaren fra 1992 kan du blant annet følge Stein P. Aasheim opp Trollveggen. Sammen med NRK filmet Aasheim turen opp.