NRK Meny
Normal

40 doktorgradsstipendiater jobber med fergefri E39

Gigantsatsingen på fergefri E39 på Vestlandet har ført til et omfattende samarbeid mellom Vegdirektoratet og forskningsmiljøene

Gigantbruer på E39

Sju fjorder på Vestlandet skal krysses med broer. Satsingen har satt mange forskere i sving.

40 doktorgradsarbeider er i gang, mange av dem helt eller delvis finansiert av Vegdirektoratet.

Dette er et samarbeid som har fått frem ny kunnskap og skapt nye muligheter, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham i Vegdirektoratet.

Kjersti Kvalheim Dunham

Prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham mener forskningen på fergefri E39 vil gi Norge et stort fortrinn.

Foto: Trond Vestre / NRK

– Det er kjempespennende å ha vært med på å sette i gang. Her er det selvfølgelig mye som går på fjordkryssingene med de ekstreme konstruksjonene som skal bygges der, men det er også studier knyttet til miljø, energi og nedbryting av materialer, sier Kjersti Kvalheim Dunham.

Gigantprosjekter

I alt er det snakk om sju fjorder på Vestlandet som i hovedsak skal krysses med broer. Prisen er svimlende: opprinnelig skulle hele prosjektet koste 150 milliarder kroner. I mars i år ble det kjent at E39 på Vestlandet kan komme opp i en totalkostnad på 268 milliarder kroner før den står ferdig.

Dette har ført til kritikk, først og fremst fra miljøorganisasjonene, SV og Miljøpartiet De Grønne som har krevd at fergefri E39 blir stanset.

Men gigantsatsingen har også satt mange forskere i sving. De fleste doktorgradsprosjektene som er knyttet til fergefri E39, er ved NTNU i Trondheim, men også Universitetet i Stavanger og Chalmers tekniske Høyskole i Göteborg er involvert.

Ny kunnskap

Det er ikke bare å bygge en bro over en vestlandsfjord. Det krever ny kunnskap og ny teknologi og et omfattende samarbeid med forskere. En av doktorgradsstipendiatene er geoteknikeren Joar Tistel som har vokst opp i Vik ved Sognefjorden.

Joar Tistel - Stipendiat E-39 - Geoteknikk - NTNU

Geotekniker Joar Tistel forsker på fundamentering av broene.

Foto: Privat

– Oppgaven min er å se på fundamentering av broene som skal brukes til å krysse broene på E39. Hvordan overføre kreftene som går i broa inn i bakken, sagt enklere: hvordan fester du broa, sier Joar Tistel som avslutter doktorgradsarbeidet ved NTNU i 2017.

For flere av forskerne er dette en reise fra offshore til land. Kunnskapen om offshoreteknologien kan brukes til å bygge fremtidens broer langs E39.

Utfordringer

Joar Tistel har bred erfaring fra mange offshore-prosjekter i Multiconsult. Å bygge broene blir en utfordring.

– Det er lange strekninger og store dyp. Sognefjorden for eksempel er jo 1300 meter på det dypeste. Skal vi ha forankringer som går til bunnen på det dypeste så kan vi sammenligne det med store havdyp. Skal vi ha spenn over hele fjorden så er vi på en størrelse som ikke er bygd ennå, sier Joar Tistel.

– Bare det at vi får en kompetanse i Norge på ekstreme fjordkryssinger som er så spesielt og som er så solid gjør at dette faktisk er noe Norge kan selge i ettertid. Kanskje etter at oljeeventyret trapper litt ned kan denne kompetansen brukes og selges, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham i Vegdirektoratet.