Har busett 35 ukrainarar på Harøya: – Vi føler oss trygge her

– Her bur det mange ukrainarar. Det er kort avstand til skulen og barnehagen og vi trivst godt her, fortel Anna Ivanovska og peiker på eit bustadområdet på Harøya på Sunnmøre. I ein grå firemannsbustad har ho og dei to døtrene hennar budd sidan i fjor haust.

Harøya har i overkant av tusen innbyggarar. Sidan krigen i Ukraina starta har rundt 35 flyktningar flytta hit. Tilgang på bustadar gjorde det mogleg å busette mange raskt.

– Eg liker å bu her fordi det er trygt, spesielt for barna. Naturen er vakker og menneska er hyggelege. Vi har blitt tatt godt imot, seier Ivanovska.

Språkkafe, leksehjelp og donasjonar av klede og utstyr er noko av det lokalbefolkninga har gjort for å integrere dei som har flytta hit. Dottera til Anna, Masha (11), synest at det har vore lett å bli kjent med dei som bur der.

– Eg går på taekwondo, fotball og drill, men eg liker taekwondo best. Eg har fått mange venner og lærarar stadig meir norsk, seier ho og ler.

Må tilsette fleire

At det har blitt busett så mange flyktningar på Harøya har gjort det mogleg å opprette eit eige vaksenopplæringstilbod på øya.

– Det var avgjerande for å busette folk her. Det hadde blitt for langt om dei måtte pendle til Brattvåg eller Ålesund. I alle fall for dei som må hente barn i barnehagen, seier flyktningkonsulent på Harøya, Mona Kathrin Johannessen.

Stillinga hennar var i utgangspunktet for eit år, men har no blitt fast fordi behovet framleis er der.

Totalt i Ålesund kommune har det blitt busett vel 249 frå Ukraina sidan krigen braut ut. I år har dei bestemt seg for å ta imot totalt 300 flyktningar. Aldri før har kommunen sagt ja til å busette så mange i løpet av eitt år.

– Det er klart at det byr på utfordringar for heile kommunen og ulike verksemder, blant anna skule, barnehagar, helsestasjonar, vaksenopplæringa og Nav. I tillegg må det vere bustader til dei som kjem, seier Bernt Are Wiig, verksemdsleiar for integrering i Ålesund kommune.

Det gjer at dei mellom anna skal tilsette åtte nye flyktningkonsulentar.

– Vi må bygge opp organisasjonen vår for å ta imot så mykje folk. Og vi reknar med at det kjem til å kome fleire framover på grunn av krigen i Ukraina, seier Wiig.

Har lyst på jobb

Dei ukrainske flyktningane som bur på Harøya fortel at dei tenker mykje på krigen i heimlandet og familie og vennar som bur der.

– Vi ser på nyheitene kvar dag. Vi kom frå ein liten by i Ukraina der det no er store skader, fortel Ania Shepotinnik.

Ho og familien kom til Harøya like før jul. Dei er førebudde på at dei ikkje kan reise heim med det første.

– Eg har byrja å lære norsk og vil gjerne halde fram med å bu her og få meg ein jobb. Eg har ein master i økonomi og hadde blitt glad om eg hadde funne ein jobb innanfor dette, seier ho.

Også Dmytro Lysiuk, som jobba som energiingeniør i heimlandet, håper å kome ut i arbeid etter kvart.

– Vi trivst godt her, men eg vil gjerne ha ein jobb.

Mange av flyktningane som har kome frå Ukraina er høgt utdanna. Flyktningkonsulent Mona Kathrin Johannessen vedgår at det kan bli utfordrande å finne relevante jobbar til alle.

– Harøya blir ein liten plass på den måten. For dei som har kome ut i jobb til no, har vi prøvd å relatere det litt til det dei er utdanna til. Vi kan ikkje garantere at dei får jobbe med det same som i Ukraina. Men dei er takknemlege og seier at dei kan byrje ein plass og ta det derifrå.

Ho vektlegg at arbeid også er ein viktig del av integreringa.

– Det kan også vere lettare å lære språket på den måten. I tillegg trur eg det er godt for den mentale helsa å kome seg ut, seier Johannessen.

Også tobarnsmora Anna Ivanovska er håpefull.

– Eg er utdanna innanfor psykologi, så kanskje eg kan jobbe med menneske, i ein barnehage eller på skulen. Men eg blir glad for det meste, seier ho.