Det er svært få som vil spille i korps i Kristiansund. Eldsjelene er fortvilte, og spår at nordmørskommunen vil stå uten skolekorps om få år. Kulturskolen får mye av skylden.
Hvilken betydning har korpsene i lokalmiljøet? Diskuter nederst i saka.
- Det er noe som gjør at folk ikke har lyst til å gå i korps, sier musikant Martin Eikebø.
Foreldre fyller tomrom
Det er ikke lenger behov for så mange stoler, og oppe på lageret finnes beviset på at alt var mye bedre før.
I dag er det bare i underkant av 20 spillende, og da er foreldre som fyller tomrommene medregnet.
- Jeg har plass til femti musikanter til, sier Eirik Kanck som er styreleder i Kristiansund skolekorps.
Tøffere musikk
Det hjelper ikke med frisk frukt og tøffere musikk. Fremtidsutsiktene er dårlige.
- Om fem til seks år kommer det ikke til å være ett korps igjen i byen, sier Kanck.
- Folk må innse at det er artig å gå i korps, sier Eikebø.
I Kristiansund prøver de å knekke koden. Ledelsen mener Kulturskolen må ta ansvar.
- En klassisk by
- Kulturskolen har støttet det som handler om opera og klassisk musikk. Kristiansund er en klassisk by, sier Kanck.
Korpsene føler seg rett og slett stemoderlig behandlet, og dem får langt på vei støtte fra en av nestorene i Kristiansunds kulturliv og tidligere operasjef.
- Musikkskolen har vært seg selv nok. Vi må få flere drivermiljø som vil ta fatt i barn og unge, sier kulturveteran Olav Grytnes.