- Ho var faktisk ein del av den vonde verda, seier kyrkjehistorikar Birger Løvlie ved Høgskulen i Volda.
Helgenen vart markert same dag i Noreg som i resten av Europa, men mykje var annleis.
- Det er nok berre namnet som kom inn gjennom katolisismen. Dei fekk høyre at Lucia var ein helgen i Europa, men fekk berre med seg namnet, og tok det inn i den ondaste tida i året. Då vart ho skummel, fortel Løvlie.
Høyr 13. episode av adventskalenderen her:
Ingen klestørk den natta
Og den skumle Lucia måtte ein beskytte seg mot. Til dømes kunne det ikkje henge ute kle på Lucia-natta.
- Då kunne den vonde erobre plass i tøy og liknande, seier Løvlie.
Viktigast var det med bleier.
- Ungane vart meir utsette for sjukdom og død dersom bleiene hang ute den natta, seier historikaren.
Men feiringa har endra seg. No blir dagen feira med tog i barnehagar og på skular. Borna har lys i håret, og serverer gjerne bollar.
- Den feiringa kom nok då barnehagane slo til. På 1970-talet vaks dei utover landet. Då var dette eit kjærkome høve til å skape fest for borna.
- Alt handlar om lys
Feiringa kjem frå Sverige, fortel Løvlie. Dei fanga tidleg opp, og heldt på, tradisjonen med å feire ei ung jente frå Siracusa i Italia som vart martyr.
Les meir om tradisjonen nederst i artikkelen.
Frå den mørke Lucia, til den med lyset på hovudet, har lyset vore viktig i denne tradisjonen. I mørketida er det viktig å markere trua på at lyset skal sigre, meiner Løvlie.
- Alt handlar om lys og mørke i denne tida. Ein byrja tenne lys, og Lucia er lysberaren som gjekk rundt med ein lyskrans på hovudet, fortel han.