Da Minea var seks år ønsket hun seg egen ponni.
Minea (7) pantet flasker for å få råd til ponni
Men livet med ponni kan være slitsomt.
Mamma Marie Isabell Næss (31) har hatt hest hele livet.
– Det har gitt alt fra glede, sorg, irritasjon og mye ansvar, sier hun.
Gleden er likevel størst. Og den vil hun at datteren skal få oppleve.
Men det er dyrt, og til tider slitsomt.
I tillegg er det en fryktelig kald hobby å ha, når man bor i Karasjok.
Men prisen er det største hinderet.
«En ponni koster mye. Og mamma må jobbe veldig lenge for å ha råd til en ponni» sier Marie til Minea.
«Men jeg kan jo pante flasker» svarer Minea.
Og på den måten ble flaskepanting en del av Mineas hverdag. Under den første pantingen får hun inn over 5000 kroner.
Mamma Marie tenkte det var fint for Minea å se hvor lang tid det tar å spare til hest.
Folk var sjenerøse da de fikk høre om prosjektet, og anonyme flaskegivere bidro med innsamlingen.
– Vi kunne komme hjem og det lå poser med flasker på trappa, forteller mamma Marie.
For Minea er det litt vanskelig å forstå at mye penger ikke nødvendigvis er nok penger.
Motivasjonen går litt opp og ned.
– Minea var veldig engasjert i begynnelsen, så hadde hun sånne nedeperioder hvor det ikke var så gøy, forteller Marie.
Heldigvis har Minea hest hun kan låne i mellomtiden. Det gjør arbeidet og ventetiden lettere.
Etter ett og et halvt år har Minea klart å pante flasker for 38.000 kroner.
Med god hjelp fra familie.
«Jeg ble litt lei av å pante. Men jeg måtte fortsette, for jeg ville ikke at mamma skulle gi meg så mye penger. »
Eventyret er i gang. En hvit sportsponni ved navn Ischa er endelig en del av Mineas hverdag.
Minea forteller at hun begynte å gråte da hun hilste på Ischa for første gang.
Marie mener det er sunt å ha hest som hobby.
Hun tror det vil gi Minea mye i årene som kommer.
Men det tar tid og krefter å ta vare på en ponni.
Minea står imidlertid ikke stille et eneste sekund når hesten skal ha stell og oppmerksomhet.
«Hesten er avhengig av henne, så hun må lære å ta ansvar for noe annet enn seg selv. »
Den svenske forskeren Lena Forsberg ved Luleå Tekniska Universitet har gjort en studie som viser at hestejenter ofte får gode lederegenskaper.
Dette kommer blant annet av alt ansvaret og det harde arbeidet som kreves for å ta vare på det store dyret.
Marie mener livet med hest gjør at man blir litt hardfør.
Samtidig synes hun stallen er et fint fristed i hverdagen. Et sted der hodet kan slappe av.
– Hesten påvirker humøret ditt, du kan ha en dårlig dag men når du kommer i stallen så endres humøret. Man trenger ikke å tenke på noe annet, hodet tømmes for tanker, sier Marie.
Hester blir også brukt i terapi, ifølge NHI - Norsk Helseinformatikk.
Slik terapi skal ruste folk til å løse utfordringer, få økt selvtillit og styrket selvbilde.
Fordelene med hestehold er med andre ord mange.
I stallen gjør Minea det meste selv, men får hjelp av mamma Marie der det trengs.
«Snart skal jeg på ridekurs. Jeg er litt redd, for da skal jeg trave helt alene. »
Men hjemme er det mamma Marie som instruerer datteren på ridebanen.
Der tar Minea og Ischa det i rolig tempo.
Ridningen gikk bra, selv om det var surt og kaldt.
Ischa oppførte seg eksemplarisk.
Når Minea er ferdig å ri, må ponnien sales av.
Så står børsting, møkking av boks og mating for tur.
7-åringen er vant med stallens rutiner, og viser tydelig at hun ikke er redd for arbeid.
Minea er en skikkelig tøffing, som har vist seg å være verdig den store oppgaven som ponnieier.
– Hun har en venn i stallen som ikke dømmer henne. Et fristed å være, sier mamma Marie, som snakker av erfaring.
– Så er det viktig å lære barna at hesten ikke er et leketøy, understreker hun.
Det er også viktig å bli godt kjent med ponnien på bakken. Ikke bare i salen. Og det gjør Minea med glede.
«Ischa er veldig snill, hun er en prinsesse! »
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal