NRK Meny
Normal

Topp 10 mest minneverdige MGP-øyeblikk

Se listen over de mest minneverdige MGP-øyeblikkene her!

Nora Brockstedt MGP 1960
Foto: Scanpix

I 1960 vant Nora Brockstedt for første gang norsk Melodi Grand Prix. I anledning 50-årsjubileet, kårer NRK de mest minneverdige MGP-øyeblikkene gjennom fire programmer. Vi starter med å se på de ti mest minneverdige norske MGP-bidragene. Hvordan ser din topp ti-liste ut? Si din mening i slutten av artikkelen!

Gjennom 50 år har Melodi Grand Prix-artistene sjokkert, underholdt, irritert og gledet publikum. Hvem som har gjort størst inntrykk kommer an på hvem du spør, smaken er som kjent som baken. Vi har lagd vår liste her, og fått kjente personer til å komme med sine minner forbundet med låtene.

Nummer 10: ”Nocturne” – Secret Garden

Secret Garden, MGP 1995
Foto: Per R. Løchen / Scanpix

(Rolf Løvland/ Petter Skavlan)
Vinnerlåten fra 1995 inneholdt kun 24 ord, og mye av sangen består av instrumentalpartier for fiolin. Dette gjorde at Sverige la inn en protest mot det norske vinnerbidraget, med ønske om en regel for hvor få ord en sang kan inneholde før det kan karakteriseres som en instrumentallåt. Klagen førte ikke frem, men det ble ingen poeng til Norge fra Sverige det året.
Se låten på youtube:

Les: Grand Prix på 90-tallet

Nummer 9: ”Mitt liv” – Kate Guldbrandsen

Kate Guldbrandsen
Foto: Tøllefsen, Odd Steinar / Scanpix

(Rolf Løvland/Hanne Krogh)
Mot slutten av 80-tallet, i 1987, dukket Kate Guldbrandsen opp i Melodi Grand Prix, med høyt hår og en om mulig en enda større knallblå dressjakke.
- Kate har en fantastisk styrke, en fantastisk kraft å presentere låten på. Hun gir alt, knytter neven og hever armen i været. - Om det er hennes måte eller skulderputen på jakken vet jeg ikke, men dette syns jeg er flott, sier MGP-entusiast Inge Solmo om vår niendeplass.
Les: Grand Prix på 80-tallet

Nummer 8: ”Intet er nytt under solen” – Åse Kleveland

Åse Kleveland i 1966
Foto: NTB / Scanpix

(Arne Bendiksen)
I 1966 ble Melodi Grand Prix for første gang avholdt utenfor Marienlyst. Centralteatret i Oslo var vert for begivenheten, der fem låter alle ble sunget av to artister. Grynet Molvig og 17 år gamle Åse Kleveland sang ”Intet er nytt under solen”, og fordi Kleveland allerede var populær i de fransktalende landene, falt valget på henne da det skulle avgjøres hvem som skulle få synge låten i den internasjonale finalen.

Nummer 7: ”lenge leve livet” - Dollie de Luxe

Dollie de Luxe vinner den norske MGP-finalen i 1984
Foto: Thorberg, Erik / Scanpix

(Benedicte Adrian/Ingrid Bjørnov)
Året er 1984 og Benedikte Adrian og Ingrid Bjørnov i gruppen Dollie deltar i Melodi Grand Prix for tredje gang. Med filler i håret og skigåings-koreografi når de helt til topps, og blir Norges utvalgte til den internasjonale finalen i Luxemburg. Dermed skifter de navn til Dollie de Luxe, men kommer dessverre ikke lengre enn til 17. plass. En skuffende plassering til tross, de gjorde et uslettelig inntrykk på mange nordmenn.
- Imaget er fantastisk. Jeg skulle gjerne lånt det der, sier Mariann Thomassen i Surferosa.

Nummer 6: ”Oj oj oj, så glad jeg skal bli” – Kirsti Sparboe

Kirsti Sparboe i Melodi Grand Prix 1969
Foto: NTB / SCANPIX

(Arne Bendiksen)
22 år gamle Kirsti Sparboe synger i Melodi Grand Prix 1969 ”Oj oj oj, så glad jeg skal bli”, og vinner med det den norske finalen. Tross en temmelig deprimerende tekst der sangens jeg-person gleder seg til at kjæresten ikke skal ha flere damer på si, vant Kirsti folkets hjerter. Alle var ikke like enige i at sangen fortjente en førsteplass, og den danske litteraturprofessoren Erling Nielsen uttalte bla. i et direktesendt tv-show rett etter finalen at:

- Samtlige rim i diktet, som det er alt for mange av, er [uklart ord] banale og virker utelukkende sløvende. Det er ett stort lystpunkt i teksten og det er ”oj oj oj”!
Uttalelsen førte til seerstorm mot NRK og sentralbordet brøt fullstendig sammen.

Nummer 5: ”Optimist” Jan Teigen

Jahn Teigen i Melodi Grand Prix-finalen, 1989
Foto: Scanpix

(Ove Borøchstein/Knut Meiner)
Jan Teigen, MGPs egen gladgutt, deltar i 1989 med låten ”Optimist”. (Som for øvrig ble arrangert av MGP-mentor Rolf Løvland).
- Det skapte stor furore og det ble pipekonsert fordi låten ikke vant den norske finalen, for dette var storfavoritten, forteller MGP-entusiast Inge Stormo.
”Optimist” endte på fjerdeplass, mens ”Venners nærhet” med Britt Synnøve Johansen vant. Til gjengjeld lå ”Optimist” på VG-lista i 5 uker. Teigen er for øvrig den norske artisten som har deltatt flest ganger i den norske MGP-finalen. (Og den norske artisten som har hatt flest låter på VG-lista.)


Nummer 4: ”Romeo” – Ketil Stokkan

Ketil Stokkan & "The Great Garlic Girls"

(Ketil Stokkan)
Ikledd en stor rosa dress med oppbrettede ermer stilte Ketil Stokkan som Norges bidrag på hjemmebane i Grieghallen i Eurovision Song Contest i 1986. Stokkan hadde med seg dragartistene i Great Garlic Girls på scenen, og det vakte oppsikt. Det var nemlig ikke dagligdags at menn kledde seg i kvinneklær – spesielt ikke i noe konservative ESC. Stokkan endte tilslutt på 12. plass av 20 bidrag. ”Romeo” lå på VG-lista i fem uker.

Nummer 3: ”In My Dreams” – Wig Wam

Wig Wam
Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

(Trond Holter)
- Det er kjempehardt, kjempetøft og så er det egentlig litt søtt, sier musikkprofessor Wolfgang Plagge, når han skal beskrive Wig Wams ”In My Dreams” fra 2005. Glamrockerne fra Halden vant den norske finalen, og selv om de ikke kom helt til topps i den internasjonale finalen, vant de i alle fall alle journalistenes hjerter. Dessuten brøytet de nok veien for andre mer rocka band i MGP, slik som finske Lordi, og våre egne Keep Of Kalessin i årets MGP.

Nummer 2: “Voi voi” – Nora Brockstedt

Norges første deltaker i Melodi Grand Prix
Foto: AP

(Bjørn Jørgensen/Georg Elgaaen)

Norges aller første bidrag i Eurovision Song Contest, kom for akkurat 50 år siden, og het ”Voi Voi”, sunget av Nora Brockstedt. Den er også verdenshistoriens første swinglåt om samisk kjærlighet. Låten handler nemlig om en samejente og hennes kjærlighetserklæring til gutten hun elsker.

- MGP av ytterste klasse, sier Inge Solmo om låten.

- En klassiker, legger Mariann Thomassen til.

Til tross for at låten kom ut for 50 år siden, er den fortsatt godt kjent blant de fleste nordmenn.


Nummer 1: “Sámiid Ædnan” – Sverre Kjellsberg og Mattis Hætta

Sverre Kjeldsberg (t.h.) og Mattis Hætta, MGP 1980
Foto: Paul Owesen / Scanpix

(Sverre Kjelsberg/Ragnar Olsen)

Hvordan ville din topp ti-liste sett ut? Si din mening under! Neste lørdag kårer vi de ti mest minneverdige vinnerne internasjonalt. Følg med!
Sverre Kjellsbergs kampsang mot utbyggingen av Altavassdraget i 1980 er en av de få kampsangene i MGP. . Kjelsbergs motivasjon var å få oppmerksomhet rundt dette, noe han jo også klarte. I tillegg lagde han et festrefreng for hele kongeriket.
- Til å med på nachspiel klarer folk å synge den låta, fleiper Anne Lindmo.
- Her var Norge igjen litt forut for sin tid. Norge er det første landet med noe sterkt etnisk preget i denne konkurransen, forklarer Inge Solmo.

Neste lørdag kårer vi de ti mest minneverdige vinnerne internasjonalt. Følg med! Hvordan ville din topp ti-liste sett ut? Si din mening under!

Les: Alt om Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest

Rundt 200 millioner mennesker er samlet foran TV-skjermen når verdens største musikkshow sendes direkte fra Kiev i Ukraina. 26 land har kvalifisert seg gjennom to semifinaler, og møter forhåndskvalifiserte Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og vertslandet Ukraina. Norske kommentarer ved Olav Viksmo Slettan.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster Twitter-innhold