En real "boot camp”, med andre ord - det hele i regi av Nitimens reporter Hanne Hoftun. Og Guri Schanke viste seg å være en lærenem rekrutt.
- Det har jo vært en myte dette her med at alle Grand Prix-artister dør etterpå. Jeg vil jo si at Elisabeth og jeg er levende eksempler på det motsatte – vi er jo i aller høyste grad i live så uendelig mange år etterpå som artister, påpeker Hanne Krogh.
- Jeg tror på det å se ut som en vinner – da er du en vinner og de andre behandler deg som det, lyder hennes generelle råd, før de to instruktørene setter i gang med GP-drillen som Guri må gjennom.
Øvelse 1: Vinking til fansen
- Å vinke til fansen i Helsingfors er bare å strekke begge armene i været og juble høyest, omtrent som Carola, er instruktør Bettans råd. Guris innsigelse "om ikke begge armene virker litt mye?" ble kontant avvist:
- I Grand Prix er ingenting for mye!
Øvelse 2: Å få oppmerksomhet
- Man kan jo bare begynne med å se på beina hennes, så er man overbevist, sier Hanne Krogh. Når Guri går ut på scenen med den kjolen og de beina – da ser man ikke Lordi en gang.
Så den saken skulle være grei.
Øvelse 3: Å si takk på finsk
- Kuuvesatta hueveli peiika hueve mieka, er Bettans umiddelbare forslag, og høster anerkjennelse og noe overraskelse fra de andre for sitt tilsynelatende finjusterte finske språkøre.
- Jeg kan skrive det ned fonetisk for dere hvis dere vil, fortsetter hun, uanfektet av at ”takk” på finsk snarere er ”kiitos”.
Øvelse 4: Å ikke få hetta
- Hvordan ikke få hetta på scenen? Den tanken streifer ikke en gang hodet mitt, sier Hanne.
- Har du sett Guri Schanke på scenen, så skjønner du at hun ikke kommer til å få hetta. Problemet blir vel heller at hun ikke har lyst til å gå av!
Så hva har det norske Grand Prix-håpet lært av dette?
- At jeg må være mer som Hanne og Bettan, ler Guri.
