Den ultimate norske GP-finalen ble avholdt den 22. mars 1980 - og ble selvfølgelig ledet av Åse Kleveland. Hvem andre enn Mor Åse var vel bedre i stand til å lose et intetanende TV-publikum gjennom denne helt spesielle GP-kveldens galleri av sentrale norske artister?
Første artist ut var Anita Skorgan med den perfekte åpningslåta "Stjerneskudd", skrevet av henne selv.
På denne tiden var Anita selv ett av Norges unge stjerneskudd. Hun hadde allerede vært med i den norske finalen fire ganger, og representert Norge internasjonalt to ganger.
Som Sissel Kyrkjebø ti år senere var hun inkarnasjonen av melkesunne verdier, og Anita-plakater prydet veggene til tusenvis av unge norske wannabee-artister, deriblant Dollies'.
Teigen sa "Ja"
”Ja”, proklamerte Jahn Teigen i neste låt, intetanende om at han noen år senere skulle gjenta ordet i Oslo Rådhus – til nettopp Anita Skorgan!
Etter å ha blitt aller sist i den internasjonale finalen i 1978 med "Mil etter Mil", hadde Teigen klart å vende nederlaget til seier gjennom albumet "This Year's Loser". Et album med klar referanse til Taperen Teigen.
Låta "Ja" var skrevet av Teigen og Herodes Falsk, en duo som i 1980 sto i kreativ full blomst. Sammen skrev de låter som "Min største kjærlighet" fra albumet "En dags pause" og "Sala Palmer" fra musikkspillet "Fantomets glade bryllup". Dessuten hadde de stor suksess med Tom Mathisen som humorfenomenet Prima Vera.
En av Norges aller fineste jazz-vokalister, Radka Toneff, foredro neste låt i denne allerede legendariske sendingen. Den halvt bulgarske Radka Toneff døde i 1982, bare tretti år gammel, men er siden blitt stående som en av Norges fremste jazz-utøvere.
Teksten til låta ”Parken” var skrevet av Ole Paus – for øvrig det eneste registrerte GP-bidraget fra denne herren
Politiske låter
Åge Aleksandersen og Sambandets "Bjørnen Sover”, var en rocka reaksjon på Sovjets invasjon i Afganisthan. Den endte på delt førsteplass men ble etter ny stemmerunde til slutt sølvvinner.
Popol Ace-medlemmene Arne Schulze og Asbjørn ”Asa” Krogtoft leverte låta 'Maestro' til Hilde Heltberg - en av Norges aller fineste kvinnestemmer.
Sovjets Afghanistan-politikk var kilde til inspirasjon for flere denne kvelden. Henning Sommerros vakre ”Auståvind”var hans storslåtte solodebut etter den fantastiske ”Vårsøg”-suksessen.
Godt hjulpet av sitt lange, blekede og krusete hår, hadde Alex en betydelig artistkarriere rundt 1980, og i Grand Prix sang hun medmusikant Svein Gundersens låt ”Univers”. En naturlig låttittel for Alex, som var født i Litauen, oppvokst i Sibir og Polen og bosatt i Norge.
Travel hverdag for Eggum
1980 var et hektisk år for Jan Eggum. Han vant Spellemannsprisen, satte opp to kabareter i Bergen – og bidro med låta ’Rudi’ til Grand Prix. Dette var hans første av foreløpig 4 GP-bidrag. Nina Askeland sang, og låta ble nummer tre.
Ketil Bjørnstad ville også være med på denne minneverdige kvelden, og skrev låta ’”Svart fortid” til Inger Lise Rypdal. Hvorvidt tittelen henspeiler på Kristiania-bohemen som han bare to år tidligere hadde portrettert så mesterlig på verket ”Leve Patagonia”, skal være usagt. Men med sine blotte musikalske nærvær bidro både Bjørnstad og Rypdal til en allerede historisk aften.
En joik tar aldri slutt
Siste låt ut vant hele konkurransen. Låta er blitt stående igjen som det mest originale av alle Norges bidrag til Grand Prix-historien. Den er sannsynligvis også den GP-låta flest nordmenn kan – ikke minst i sene nattetimer er låta befriende ukomplisert å hive seg med på.
Låtas umiddelbare gjennomslagskraft står som kroneksemplet på hvor fullstendig uforutsigbar en melodikonkurranse som Grand Prix kan være. Å la en forhenværende rockestjerne og en joikende same vinne Melodi Grand Prix med en politisk låt, er så usannsynlig at det burde være tema for musikksosiologiske doktoravhandlinger.
”Samiid Ædnan” satte økt fokus på samisk kultur generelt og Alta-aksjonen spesielt, og var dessuten et rotekte folkemusikalsk GP-bidrag tiår før Ukraina og andre hev seg på bølgen. Sverre Kjelsberg var allerede en legende etter sine år som bassist og vokalist i Pussycats – nå ble han også stueren i de tusen TV-hjem.
Men hvor ble det av Mattis Hætta?
Tidenes største!
At ”Samiid Ædnan” bare klarte fjerde siste plass i den internasjonale finalen i Haag tenker vi ikke lenger på. Det er den nasjonale finalen som i denne sammenheng går inn i musikkhistorien som tidenes største norske Grand Prix-finale.
