Forsmedelig nederlag
Første gang vi satt slukøret igjen var i 1978 da Jahn Teigen, utstyrt med bukseseler og hvite damesolbriller, satte nullen og Norge på kartet med "Mil etter mil". Belønningen i den internasjonale finalen var legendariske null poeng. "Norway: Nil points!" Det forsmedelige nederlaget ble grundig gnidd inn, ikke minst av svenske og engelske aviser.
Men allerede tre år senere, i 1981, gjentok Finn Kalvik bragden. "Aldri i livet" sang han med skjelvende røst, sittende blygt på en krakk mens han så i gulvet.
Forhåndsseier
På forhånd hadde norske medier tippet Finn som vinner, sangen var mye spilt på irsk radio og stemningen i den norske leiren var mer enn optimistisk. Men, så kom sjokket: Ingen land i hele Europa syntes at sangen var verdt et eneste lite støtte-poeng!
Vi satt lamslått hjemme i stuene. Finn Kalvik stakkar, sank gjennom gulvet. Engelske aviser mente respektløst nok at mannen ikke engang kunne synge, og harselerte over den norske Grand Prix-historien. Her hjemme var opinionen mer preget av solidaritet og muligens et snev av krisepsykiatri.
Trang jakke og bøyd nakke
"San Fransisco" sang Tor Endresen i 1997. Etter noen gode plasseringer og seire i 1985 og 1995, hadde vi nesten glemt gamle nederlag. Tor Endresen smilte bredt og innsmigrende, mens han svingte på hoftene i en litt for trang jakke.
Men smørsangeren klarte ikke å forføre de nasjonale juryene selv med sine elegante hoftebevegelser. Bergenseren måtte duknakket reise hjem uten poeng. Hjemme ble han mottatt med enkelte trøstende ord om at utlendingene ikke hadde forstått sangens genialitet og nyskapende kraft.