1960 var året da NRK for første gang valgte å arrangere musikkonkurransen Melodi Grand Prix, som allerede var blitt arrangert i Europa fra 1956 under navnet Eurovision Song Contest (ESC).
Til tross for en myk debut der Nora Brockstedt kapret fjerdeplassen (blant 13 deltagerland) med «Voi-voi» i 1960, ble Norge aldri bedre enn nummer 3 av 18 dette tiåret (
).Nett-TV:
Hva vet du egentlig om Melodi Grand Prix?
I en stor del av Melodi Grand Prix-historien, har det vært en ekspertjury som hvert år valgte ut vinneren. I 1965 ble det for første gang gjort forsøk på å la det norske folk selv stemme på sin favorittlåt i MGP-finalen. Det skjedde via postkort, og avstemmingen tok én uke.
Bråk og boikott
Mest oppstyr ble det muligens rundt Arne Bendiksens gladlåt «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», sunget av Kirsti Sparboe i 1969. Teksten handler nemlig om en utro elsker, og sangen ble heftig diskutert i en direktesendt TV-debatt på NRK, og i norske aviser det meste av sommeren i 69.
«Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» endte på en sisteplass i den europeiske finalen, men solgte likevel i 50 000 eksemplarer her hjemme. Som en protest mot poengsystemet som førte til sisteplassen, boikottet NRK Melodi Grand Prix i 1970.
Les også:
Trist rekord
70-årene skulle heller ikke vise seg å være noe lykkelig tiår for Norges MGP-deltagere. Etter å ha havnet på nederste del av resultatlistene gjennom store deler av det glade syttitall, toppet Jahn Teigen det hele i 1978 ved å bli den første i ESCs historie til å få null poeng. Selv «Mil etter mil» var ikke nok for å overbevise europeerne.
Fortsatt innehar Norge rekorden på flest 0-poengere (fire ganger), og flest sisteplasser (10 ganger).
Les også:
Nett-TV:
Revansjetid
Under 20-årsjubileet i 1980 ble en rekke kjente artister invitert til å delta. Åge Aleksandersen og jazz-sangerinnen Radka Toneff var blant de som deltok i finalen. Det var derimot protestsangen «Samiid Ædnan» til Sverre Kjedsberg og Mattis Hætta som vant.
Les også:
«Aldri i livet» var navnet på vårt andre mageplask i konkurransen, da Finn Kalvik i 1981 satt i Dublin og ventet forgjeves på poeng fra Europas TV-seere.
Nett-TV:
Jahn Teigen hadde derimot ikke kastet inn håndkleet for godt etter fiaskoen i 78, og varmet opp publikum med «Adieu» sammen med Anita Skorgan i 1982, før han slo til med «Do-re-mi» og en niendeplass i den europeiske finalen året etter.
Les også :
Til sammen deltok han med 16 sanger i løpet av 14 år. Tre ganger har det ført til seier og deltagelse i den internasjonale finalen.
Dolly de Duxes
dveler vi ikke ved – året etter fant vi jo endelig vinneroppskriften! 25 år tok det før de kalde nordboerne knekte koden, men jammen som vi swingte fra oss når det først gikk.Les også:
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Det varierende 90-tallet
Etter Norges første ESC-triumf i 1985, fortsatte det i store bølgedaler opp og ned på resultatlistene. Med «Brandenburger Tor» i 1990 endte Norge nok en gang på sisteplass, og 1997 kapret Tor Endresen med «San Francisco» vår fjerde nullpoenger.
I 1991 ble det rett og slett ikke avholdt noen norsk finale, ettersom NRK ikke syntes noen av de 140 innsendte bidragene var gode nok. I stedet ble gruppen Just4Fun plukket ut til å representere Norge i Roma det året. Det endte med en 17.-plass.
Seiersrus
Men ti år etter triumfen i Gøteborg dukket endelig den fremtidige Melodi Grand Prix-kongen Rolf Løvland opp med «Nocturne», og feide ESC-eliten av banen med svært få ord. Året etter klarte vi det nesten igjen, da Elisabeth Andreassen sang oss til en andreplass på hjemmebane med den vakre balladen «I evighet».
Les også:
Andreassen har vært med i MGP og den svenske Melodifestivalen til sammen 10 ganger, hvor av fire av dem har endt med deltagelse i Eurovision Song Contest.
Regnskapet hennes ser også ganske bra ut internasjonalt, med én seier, én andreplass, én sjetteplass og én åttende plass.
Anglifisering og semifinaler
I 1999 ble det på nytt lov å synge på det språket artisten selv ønsket, og de norske TV-seerne sendte 18 år gamle Stig van Eijk med sangen «Living My Life Without You». I baskeballtrøye og midtskilte rastafletter klarte han likevel ikke å sanke mer enn 35 poeng, og det ble en 14.-plass på Norges første engelskspråklige bidrag siden 1975.
Om det var språket eller melodien som var for dårlig vites ikke, men da stemmene taltes opp i København våren 2001, lå Norge atter en gang på sisteplass. Dette året ble det innført et nytt poengsystem, som betydde at bare de 15 beste landene fikk delta i neste års finale.
Norge måtte dermed stå over festlighetene i 2002.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En liten tenkepause gjorde oss derimot litt godt, for i 2003 knallet Jostein Hasselgård til med en fjerdeplass, og viste at «I’m Not Afraid to Move on» tydeligvis gjaldt flere av oss.
Nett-TV:
Men som historien tidligere har vist, varer ikke den norske MGP-lykken så lenge av gangen. Allerede i 2004 var Norge tilbake på den kjente sisteplassen.
Fiasko og eventyr
I 2007 mislyktes Guri Schanke å kvalifisere seg til den internasjonale finalen, og nordmenn måtte på nytt finne seg et annet land å heie frem.
Les også:
Det skjedde derimot ikke året etter, da Mira Craig rotet frem en gammel sang fra skuffen. Hun turde ikke synge den selv, men ga den til den tidligere Idol-deltakeren Maria Haukaas Storeng – som sang Norge rett inn på en femteplass i Beograd.
Så i fjor, da mange hadde gitt opp håpet om en ny topp-plassering, steg det frem et norsk-russisk eventyr i Oslo Spektrum. Ikke bare utklasset gutten med fela sine norske konkurrenter, han tok også rotta på hele Europa. 14 år etter Norges forrige seier i ESC, satt Alexander Rybak og Frikar rekord i både høyeste poengsum (387), største antall tolvpoengere (16), og største seiersmargin (169).
Nett-TV:
Nett-TV:
Hvem skal toppe dette i år? Det er nok spørsmålet alle stiller seg. Samtidig kan man nok finne noen både blant lisensbetalere og MGP-entusiaster som muligens synes at det holder med andreplasser de nærmeste årene.
Hva er ditt beste MGP-minne? Del dine historier her!