– Det er som å få bygge på Petersplassen i Roma

– Jeg er veldig spent, dette er noe av det største jeg har vært med på, sier Vebjørn Sand, mens endestasjonen Amboise ropes opp over tog-høytalerne.

Kongelig invitasjon

Slottene ligger på rekke og rad langs togstrekningen gjennom billedskjønne Loiredalen i Frankrike. Vindistriktet som er kjent for sine tre hundre slott og historiske byer. Det er ikke uten grunn at Loiredalen bærer navnet Frankrikes hage, som gjennom årtider har lokket til seg kunstnerere fra hele verden - nå sist Vebjørn Sand.

Her kan du høre radiosaken fra Amboise:

– Vi snakker om en av de største kultur- og kunsthelligdommene hvor Leonardo bodde og virket, så dette er det flotteste jeg har vært invitert inn i.

Vi må over fem hundre år tilbake i tid, nærmere bestemt til 1516, for å få svaret på hvorfor en kunstner fra Norge blir bedt om å være en viktig brikke i et broprosjekt i Amboise. Det begynte med en invitasjon, som har preget den franske byen og et familieslott siden da.

• Les også: - Min største utstilling noensinne

Invitasjonen kom fra Frans den første og til den italienske kunstneren og oppfinneren Leonardo da Vinci. Han fikk bo på Clos Lucé for å arbeide. Og det var ikke hvilke som helst malerier som skulle ferdigmales han hadde med i kofferten til Frankrike, men som forklarer hvorfor et av verdens mest kjente malerier havnet i fransk eie. "Mona Lisa" var et av maleriene som ble ferdigmalt i Frankrike og kjøpt av den franske kongen Frans 1.

– Der ser du kapellet hvor Leonardo da Vinci ligger begravet, forteller en entusiastisk Vebjørn Sand mens vi går de få hundre meterne fra stasjonen til Clos Lucé. Kapellet og slottet han bodde de siste tre årene av sitt liv ligger på et høydedrag over byen, som besøkes av flere hundre tusen hvert år.

Leonardo da Vinci døde på slottet, og maleriene han hadde med seg var "Mona Lisa", "Jomfruen og barnet med sankt Anne" og "Sankt Johannes døperen".

For nesten to år siden fikk Vebjørn Sand en invitasjon fra dagens slottsherre på Clos Lucé. Han hadde sett flere av Sands Leonardo-brorer og likte det han så. I dag er slottet både bolig og museum, som er en vandring gjennom da Vincis eventyrlige verden av oppfinnelser, planter, kunst, vitenskap og byggverk.

• Les også: Amerikanske barn lærer krigshistorie av dette

Nå vil museet ha en bro som viser hvilken fremtidsrettet mann italieneren var, slik Vebjørn Sand har vist med sine Leonardo-broer både i is, tre og stål.

– Jeg må overgå meg selv

Sand, som først og fremst er kjent som kunstmaler, står bak både Kepler-stjernen på Gardermoen og den moderne broen over E18 i Ås kommune basert på gamle tegninger av Leonardo da Vinci. I tillegg har han laget isbroer både i København og New York.

• Les også: Isbro av Sand

Leonardo Da Vinci la i 1502 fram en miniatyrmodell av broen som opprinnelig var tegnet til den tyrkiske sultanen Bayezid og ment til å krysse Det gylne horn ved Bosporos-stredet.

• Les også: Sand-maleri solgt for over en million

–Jeg har hatt besøk av ledelsen ved museet flere ganger i New York, forklarer han.

Blant frodige blomster, et teppe av eføy og trekonstruksjoner, skal det bygges en ny bro, basert på tegningene som Sand har brukt til sine prosjekter. Museet skal utvides og det er behov for flere krysningspunkter over vannåren som går ned til elven Loire.

– Det blir som å få bygge på Petersplassen i Roma, på en historisk juvel. For meg er dette veldig, veldig stort. Leonardo da Vinci var en tusenkunstner og et universalgeni. Så her hviler det et stort ansvar på mine skuldre, her må jeg overgå meg selv. Det skal bli en juvel, et smykke og en Ferrari som skal stå i den parken.

• Les også: - Han er min viktigste støttespiller

Vebjørn Sands fascinasjon for Leonardo da Vinci har han hatt så lenge han kan huske.

– Man blir aldri ferdig med Leonardo, en biograf sa at alt han tok i er rørt av Gud og hadde krefter av en annen verden.

Og det er nettopp tidløsheten, det at hans kunst er basert på matematikk som gjør at broen er supermoderne som har fått franskmennene i fyr og flamme over Sands bro-prosjekter.

– Det er en bro der den estetiske verden og funksjonelle verden møtes. Broen er både feminin og maskulin med en kraft som tilhører fremtiden. Når de inviterte meg er det for å vise at dette ikke er noe som tilhører det gamle og museene, men noe som skal inspirere oss til fremtiden. Til å se fortid og fremtid i sammenheng, ikke stykkevis og delt..

Sand mener nettopp dette gjør at broen blir mer enn et stykke kunstverk og et arkitektonisk vidunder. Det blir også en metafor for en tenkning og holdning til verden og humanismen, forklarer han.

Da han kom over tegningene av broen, traff de han umiddelbart.

– Når man ser vakker og stor kunst, gjør det noe med en. Man blir andektig og begeistret. Det ble jeg da jeg så tegningene av Leonardo da Vincis bro, og jeg ble forbløffet over hvor lite kjent den var. Jeg følte det som om jeg hadde funnet en symfoni av Mozart på et ukjent bibliotek og fikk den fremført i en konsertsal. Nå kan den leve videre i denne parken i hundrevis av år, smiler han.

– Vebjørns bro mangler

François Saint Bris, er slottsherre og president for museet. Selv tråkket han sine barndoms somre i den staselige parken og bor i leiligheten på toppen av slottet fire dager i uken.

Han har engasjert seg sterkt i prosjektet og er svært glad for samarbeidet med Vebjørn Sand.

– Vi har bygget førti maskiner og broer, som da Vinci jobbet med da han bodde her men Vebjørns bro mangler. Vi så hans broer på internett og tok kontakt. Nå har vi hatt flere møter og har en fin utveksling og dialog. Basert på hans kunnskap og erfaring, har vi en sterk intensjon om å få broen til parken som et internasjonalt prosjekt.

• Se også: Se video fra isbroen i New York

Han trekker spesielt frem Sands evne til å realisere tegninger til en bro i stor størrelse. For de besøkende å kunne krysse en slik bro i parken, er interessant mener hans.

Broen vil bli cirka to meter bred og ni meter lang.

–Leonardo har bidratt med så mye for fremtiden for fem hundre år siden. Ideen nå er å bruke de orginale ideene med dagens teknologi, og det er jeg svært entusiastisk til, sier han.

Hjelp fra norsk tregigant

For å bygge en fremtidens bro, vil Vebjørn Sand ha med seg en samarbeidspartner som vet hvordan man kan utnytte moderne treteknologi best mulig.

Mannen som var med som teknisk sjef i Moelven da broen på Ås ble bygget, er i dag administrerende direktør. Og Åge Holmestad nølte ikke da Sand ringte for å spørre om han ville hjelpe også denne gangen.

– Det er naturlig for oss å si ja til dette prosjektet. Vi er i dag de desidert største på trebrobygging, så det ville vært rart hvis han gikk til noen andre, smiler han.

Holmestad, som også har latt seg fascinere av Leonardo, sier dette også gir Moelven en mulighet til å teste ut den siste teknologiske utviklingen innen limtre på en slik bro.

– Det har skjedd mye på de 15 årene siden vi var med sist, så det er utrolig artig å få være med.

Å bygge en Leonardo-bro koster penger, og både den franske stat og museet har begrensede midler. For å realisere Sands bro, må det mer penger til. Nå håper Sand at et franskvennlig næringsliv kanskje vil bidra.

–På den måten blir ikke dette bare en bro mellom fortid og fremtid, men også mellom Norge og Frankrike.

Broen skal stå klar om to år og grunnarbeidene starter til høsten.