Jan Magne med tromme
Foto: Lise Borchgrevink / NRK

Ville heller være psykotisk enn å bruke antipsykotika

– Å ta medisiner var som å være i et kjemisk fengsel, sier Jan-Magne Sørensen, som sluttet på antipsykotika for 17 år siden og har klart seg på egenhånd. Nå skal pasienter som ønsker det få medisinfri psykiatrisk behandling.

Jan-Magne Sørensen var tikjemper i friidrett, jobbet som tømrer, og var nesten ferdig utdannet ingeniør da han merket symptomene for første gang. Han følte seg forfulgt, hørte stemmer, ble paranoid og urolig og fikk problemer med å sove.

Foreldrene hans ble bekymret for sønnen, og søkte hjelp. På sykehuset fikk han diagnosen paranoid schizofren, og antipsykotiske medisiner.

– Da jeg fikk diagnosen trodde jeg ikke at jeg måtte slite med dette resten av livet. Jeg trodde tilstanden kunne behandles, og at jeg ikke måtte dopes ned på medisiner, sier han.

I dag jobber Sørensen for organisasjonen Hvite Ørn Norge, som er en del av Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp. Organisasjonene jobber for at pasienter med psykiske lidelser skal få tilbud om medikamentfri-behandling, og mulighet til å påvirke sin egen behandling i større grad enn i dag. I radioprogrammet Ekko forteller han om sin kamp med psykiatrien.

Ifølge Sørensen ga ikke psykiatrien ham noe annet valg enn å ta antipsykotiske medisiner. Han avskydde medisinene, og opplevde det som et svært dårlig behandlingstilbud.

– Å ta medisiner var som å være i et kjemisk fengsel. Medisinene hadde forferdelige bivirkninger og fjernet mye av personligheten min. Hvis jeg skulle valgt mellom å være psykotisk eller dopet ned, ville jeg valgt å være psykotisk, sier Sørensen.

Helse- og omsorgsministeren har nå bestemt at alle helseforetakene skal ha et medikamentfritt alternativ for pasienter med alvorlige psykiske lidelser innen 1. juni i år.

Men ingen av helseforetakene har fått på plass et behandlingstilbud innen fristen.

Piller

Jan-Magne Sørensen fikk sterke bivirkninger av antipsykotiske medisiner (illustrasjonsfoto).

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Måtte møte traumet

Sørensen bestemte seg for å slutte med medisinene i 1999. Han klarte ikke å jobbe med sin egen psyke når han var påvirket av medisinene, og måtte slutte for å kunne grave dypt nok.

Antipsykotika er en gruppe medikamenter som brukes i behandling av psykotiske lidelser. Anne Kristine Bergem, leder for Norsk psykiatrisk forening, forklarer at antipsykotika retter opp en ubalanse i signalstoffene i hjernen. Medisinene skal øke funksjonen til pasientene, og dempe de ubehagelige symptomene som mange har under en psykose.

– Jeg reagerte veldig sterkt på medisinene, selv om jeg ikke fikk mye sammenlignet med andre jeg kjenner. For meg ble den lille dosen mye. Alt for mye til at jeg synes det var verdt å leve med medisinene og bivirkningene, sier Sørensen.

Han følte at medisinene gjorde at han fungerte dårlig, og mistet lysten til å leve. Han mistet motivasjonen, følte ingen glede og klarte ikke å resonnere på samme måte som før. Sørensen sammenligner følelsen han fikk av å bruke medisinene med å være veldig fyllesyk hele tiden.

Da han bestemte seg for å slutte på medisinene var han villig til å jobbe beinhardt. Arbeidet med å klare seg uten medisiner tok tid, og det måtte han også akseptere. Etter at han sluttet med medisiner har han hatt åtte perioder med psykose, den siste var i 2004.

– Jeg opplevde psykosene som et traume som lå i underbevisstheten min. Jeg måtte møte dette traumet for å overvinne det, og jeg kunne ikke la det kontrollere meg, sier han.

Ifølge Sørensen har han blitt kvitt traumene som trigget psykosene hans. Det var traumene, og ikke selve psykosen, han opplevde som farlig. De tok overhånd, og gjorde at han ble paranoid: han relaterte frykten til noe som hadde skremt ham tidligere, og blandet det med virkeligheten.

Følte seg undertrykt

Sørensen har blitt tvangsinnlagt flere ganger, og to ganger etter at han sluttet på medisiner. Ifølge ham har tvangsinnleggelsene og medisineringen ført til mye oppdemmet raseri: han følte seg undertrykt av helsesystemet i en behandling preget av tvang.

Da han ble møtt med tvangsinnleggelser og medisinering i psykosene ble det ikke bedre for ham, men det ble roligere for de pårørende. Han tror at de rundt opplevde det som tryggere at han var medisinert.

– Jeg opplevde det som om psykiatrien helte bensin på aggresjonsbålet mitt, og prøvde å slokke det med medisiner. Da jeg sluttet på medisinene var jeg så sint at jeg kunne startet 3. verdenskrig, sier han.

Sørensen måtte dessuten lære en metode for å håndtere følelsene. For ham ble det viktig å unngå negativt stress. Stress kan føre til angst eller frykt, og gi utslag som sinne. Slike følelser kan gjøre ham dårligere.

Når han kjenner på disse følelsene styrer han unna alkoholen, og tar seg en tur i skogen. Noen ganger tar han med seg en sjamantromme. Han bruker trommen som aggresjonshåndtering, og hamrer løs frustrasjonen sin.

– Det er deilig å tømme seg for slike følelser når de ligger og ulmer. For meg har det gått litt sport i trommingen. Når jeg blir sint bruker jeg muligheten til å gå ut i skogen for å skrike litt, sier Sørensen.

Jan Magne Sørensen trommer og "chanter" i skogen.

SE VIDEO: Når Jan-Magne Sørensen føler sinne bruker han "chanting" og sjamantromme til å få ut frustrasjon. Det hindrer at han blir dårligere. Foto: Lise Borchgrevink/NRK Redigering: Karina Kaupang Jørgensen/NRK

Stilte strengere krav

I 2011 var Jan-Magne Sørensen, og brukerorganisasjonen Hvite Ørn, blant dem som opprettet Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp. Organisasjonen jobbet for å få et medisinfritt alternativ, og har sendt flere krav til helseministrene.

I fjor ba helse- og omsorgsminister Bent Høie om at helseforetakene skulle tilby pasienter som ønsker det et medisinfritt alternativ, og i år forlangte han det.

Bent Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie synes det er viktig å få på plass et alternativt behandlingstilbud.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Jeg må innrømme at jeg var veldig skuffet i fjor. Helseforetakene hadde hatt et oppdrag over tid om å tilby pasientene et medikamentfritt tilbud. I realiteten var ikke oppdraget fulgt opp, og dette var noe jeg ikke kunne akseptere, sier Høie.

Høie forteller at Helse- og omsorgsdepartementet har hatt et nært samarbeid med brukerorganisasjonene, for å få et medisinfritt alternativ. Dette opplever han som viktig.

– Pasientene er de viktigste endringsagentene i helsetjenesten. De har høy kompetanse om hvordan det er å ha sykdommen sin, og hvordan det er å være i den livssituasjonen de er i. Dette er kompetanse vi må ta stilling til i større grad, og likestille med annen kompetanse, sier Høie.

Høie trekker frem at det finnes andre behandlingsmetoder som kan brukes, og at disse må være tilgjengelige. Han er bekymret for at å tilby medisiner blir et enklere alternativ for helsevesenet enn å tilby pasientene annen behandling.

– Dette er noe pasientene har ønsket i mange år, og derfor vil jeg ha et alternativ til behandling med medikamenter. Mange opplever at medisinene ikke hjelper dem spesielt godt, og mange opplever at de endrer personligheten så mye at de opplever det som et problem, sier Høie.

Spiser pille

Ekspertene synes det er utfordrende å finne et alternativt tilbud til medisiner (illustrasjonsfoto).

Foto: Helene Wille Lund / NRK

– Dette er kjempeutfordrende

I begynnelsen av mars fikk Psykisk helse- og rusklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge i oppdrag å lage et medisinfritt døgntilbud til pasienter med psykoser og bipolare lidelser av Helse Nord. Døgntilbudet skulle ha seks plasser, og skulle vært på plass innen 1. juni.

Norge er delt inn i fire helseregioner, der helseforetakene har ansvaret for å gi befolkningen spesialiserte helsetjenester. Helseforetakene har ansvaret for at regionene får på plass et medisinfritt alternativ. Ingen av de fire helseforetakene har fått på plass et behandlingstilbud innen fristen.

– Vi har ingen erfaring med å lage slike tilbud. Nå er vi i gang med diskusjoner om hvordan vi skal løse dette best mulig, sier klinikksjef, Magnus P. Hald.

Hald forteller at behandlingstilbudet til Helse Nord ikke vil være klart før til høsten. I tillegg til å ansette flere personer, må det nye tilbudet utformes og konkretiseres. Dette skal de gjøre i samarbeid med brukerorganisasjonene.

– Dette er kjempeutfordrende. Vi skal gi et medisinfritt tilbud til pasienter som psykiatrien tradisjonelt mener har det største behovet for medisiner. Vi vet en del om konkrete behandlingstiltak som kan virke i konkrete situasjoner, men å lage et definert og helhetlig tilbud som dette vet vi lite om, sier Hald.

De vet ikke hvor mange pasienter som vil være interessert i et slikt tilbud eller hvem som vil få størst nytte av det innenfor diagnosegruppene. Klinikken er hittil den eneste i Helse Nord som skal tilby pasientene en behandling i en egen medisinfri enhet, men det vil også være et mål å utvikle slike tilbud i andre deler av den psykiatriske spesialisthelsetjenesten.

– Dette er utfordrende for psykiatrien, og da krever det ressurser og kompetanse. Nå har vi fått flere ressurser slik at dette kan etableres, og da kan vi få på plass et behandlingstilbud, sier Hald.

Medisiner er en del av behandlingstradisjonen

Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem, daglig leder i Norsk psykiatrisk forening.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

– Det er en stor gruppe som ønsker å få en annen behandling enn medisiner mot psykose. Når så mange pasienter ønsker et medisinfritt tilbud, tyder det på at behandlingen de har fått tidligere ikke har vært bra nok. Dette må vi ta på alvor, sier Anne Kristine Bergem. Hun er leder i Norsk psykiatrisk forening.

Bergem synes det er utfordrende at politikerne overlater til psykiaterne å finne et medisinfritt behandlingstilbud, uten å fortelle hvordan det skal gjøres. Hun opplever lite direkte motstand fra psykiatere om å utvikle medisinfrie behandlingstilbud, men forteller at mange er bekymret for å gjøre noe uforsvarlig.

– Medikamenter har vært en viktig del av vår tradisjon. Vi vet ikke hva vi står overfor uten medisiner. Vi har ikke mye forskning på medisinfrihet, det er en utfordring for et fagfelt som er vant til å følge retningslinjer, sier psykiateren.

Krever kompetente ansatte

Bergem forteller at hun har sett mange eksempler på mennesker som har hatt nytte av antipsykotiske medisiner, og mange som ikke har hatt nytte av det.

– Det er ikke vanskelig å forstå at noen opplever at medisinene ikke har hjulpet dem. Vi er for lite flinke til å ta bort medisiner som ikke virker, til å følge opp bivirkninger og for lite flinke til å finne hvilken medisin i riktig dose som er bra for den enkelte, sier psykiateren.

Bergem understreker at et medisinfritt tilbud vil kreve mange kompetente ansatte på behandlingsstedet. Hun har erfaring fra arbeid i en regional sikkerhetsavdeling, og forteller at det er viktig med mange ansatte for å trygge pasienter preget av angst og psykose for å forebygge utageringssituasjoner.

Ifølge Bergem er det vanskelig å se at pasienten skal kunne bestemme hva slags behandling de trenger midt i en krise når akutt innleggelse er det eneste reelle. Hun forklarer at mennesker i psykose kan få redusert evne til å vurdere realitetene. I tillegg vil alle mennesker i krise få redusert mental kapasitet. Å legge til rette for samvalg, dialog og respekt er derimot alltid mulig.

Jan-Magne Sørensen forteller at dersom han hadde trodd på behandlingen han fikk tilbud om, ville han oppsøkt hjelp med en gang han kjente symptomene.

– Da jeg slet måtte jeg håndtere alt selv, for ingen kunne snakke med meg om det som skjedde, sier Jan Magne Sørensen.

I dag har Sørensen vært 17 år uten medikamenter. Han håper flere vil innse at hans metode har fungert. Han er overbevist om at mange hadde søkt hjelp i en tidlig fase hvis de hadde visst at de kunne fått en annen behandling enn medisiner.

– Da jeg var ferdig med medisinene visste jeg at jeg hadde vært gjennom en stor bragd, men det var vanskelig at ingen andre skjønte det. Fordi diagnosen ikke var borte, fikk jeg ingen anerkjennelse for arbeidet mitt, sier Sørensen.

Jan Magne Sørensen og familie

I dag er Jan-Magne Sørensen gift, og har nylig fått en baby. Han jobber for organisasjonen Hvite Ørn Norge.

Foto: Lise Borchgrevink / NRK