Hadde angst for å snakke med folk - måtte selv ta kontakt med psykolog

Malin Nesvoll Vangsnes (26) hadde kjempet lenge mot angsten da hun dro til fastlegen for å få hjelp. Legen hadde ikke oversikt over hvilken psykolog som hadde ledig kapasitet, så hun fikk kun en liste over psykologer og beskjed om å finne en selv.

– På den tiden var alt vanskelig. Det var vanskelig å snakke med folk, og virket umulig å skulle ringe rundt for å finne en psykolog selv, sier Vangsnes.

Hun fikk hjelp av foreldrene og kjæresten til å finne psykolog, de synes også det var vanskelig å få tak i noen som kunne hjelpe henne. Ifølge Vangsnes var det rundt 50 psykologer på listen hun fikk fra fastlegen. De hadde forskjellige ringetider, mange hadde lange ventelister og det sto ikke oppført hva de spesialiserte seg i.

– Jeg synes det er rart at du får hjelp når kroppen er syk, men når det er psykisk må du klare alt selv. Det er vanskelig å skaffe hjelp - det krever at man er frisk nok og har nok ressurser for å klare det, sier Vangsnes.

I dag er hun med i NRKs TV-serie «Jeg mot meg». Hun er én av åtte som får hjelp av psykolog Peder Kjøs til å takle sine psykiske utfordringer.

Halvparten av kommunene har psykologtjeneste

– Det er ikke bra at psykisk syke må lete fram behandleren sin selv. Det er dessverre vanligere enn vi skulle ønske, sier Andreas Høstmælingen, fagsjef i ​Norsk Psykologforening.

Ifølge Høstmælingen oppstår problemet når fastlegene henviser til avtalespesialister. De er privatpraktiserende psykologer som er organisert under spesialisthelsetjenesten, og får økonomisk støtte fra staten. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

En del pasienter med lette og moderate lidelser blir henvist til avtalespesialister fordi det er for få psykologer ansatt i kommunene. Høstmælingen viser til at kun halvparten av norske kommuner har en psykologtjeneste. Disse pasientene risikerer å vente lenge i kø.

Pasienter med milde lidelser, som ikke får behandling, risikerer å bli sykere. Han forteller at det er et udekket behandlingsbehov i kommunene. For å stoppe en negativ utvikling, er det viktig å ha et behandlingstilbud i kommunene for de som ikke er syke nok til å trenge hjelp i spesialishelsetjenesten, mener fagsjefen i psykologforeningen.

– Det er en bekymringsfull tendens at utskrivningen av legemidler øker, vi ser det som et symptom på at behandlingstilbudet er for dårlig. Når det gjelder psykiske lidelser er samtaleterapi ofte et bedre alternativ enn å medisinere. Man kan ikke endre seg ved å spise piller, det krever en aktiv prosess for å bli bedre, sier han.

Høstmælingen forteller at en helsepolitisk satsing fra 1999 til 2008 gjorde at helsetjenestene ble bedre for de med alvorlige lidelser, men tjenesten for pasientene med milde lidelser er fortsatt for dårlig. Å få et lavterskeltilbud i kommunene har lenge vært Psykologforeningens hovedsatsing.

150 nye psykologstillinger

– For få psykologer i kommunene gjør at det tar lengre tid før syke får behandling, og de risikerer å ikke få den hjelpen de skulle hatt, sier Høstmælingen.

Et rekrutteringstilskudd fra regjeringen har ført til at antallet psykologer i kommunene har økt med rundt 140 stillinger de siste årene.

– Vi trenger flere psykologer i kommunene, og derfor har regjeringen styrket tilskuddet slik at det blir rom for inntil 150 nye psykologstillinger, uttaler helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Ifølge Høie har stadig flere kommuner fått et lavterskeltilbud etter regjeringens satsing på å rekruttere psykologer. Et slikt behandlingstilbud krever ikke henvisning fra fastlegen.

Høie forteller at fastleger skal kunne henvise elektronisk til avtalespesialister over helsenettet. Det er kommunikasjonsnettet som brukes til henvisning av pasienter. De psykologene som får mer enn 50 prosent av driften dekket av staten, skal være koblet til helsenettet.

– Når man har en psykisk helseutfordring må veien til hjelp være kort. Slik er det heldigvis for de fleste som trenger psykolog, men jeg er enig i at det fremdeles er behov for at tjenestene blir bedre, uttaler Høie.

– I dag er det postnummeret som avgjør om en pasient har krav på en kommunepsykolog. I norske kommuner har det vært for dårlig dekning og tilgang til psykologer, sier Høstmælingen.

Vil tilby pasientene forutsigbarhet

– Et samarbeid mellom psykologer og fastleger er nødvendig for en god helsetjeneste. I kommuner der psykologer samarbeider med fastleger, fungerer det veldig bra. Det er ikke mulig å få til et samarbeid hvis kommunene ikke har psykologer, sier Høstmælingen.

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener det er et problem at mange psykologer ikke er knyttet til helsenettet, og at psykologtjenesten er dårlig organisert i mange kommuner.

Ifølge Brelin bør det være et krav at psykologene skal være tilkoblet helsenett, slik at fastlegene får oversikt over hvem som kan ta imot pasienter og når de kan få time.

– De som har en kroppslig sykdom kan ta mye ved en henvisning for gitt, det kan ikke de som har psykiske lidelser. De som trenger henvisning til en psykolog får ikke vite hvor de får hjelp, når de får behandling, og må ofte ta ansvaret for å få behandling selv, sier han.

Brelin forteller at han, og andre fastleger, opplever det som frustrerende å ikke vite om pasientene blir tatt imot når de blir henvist til psykolog. Legen skulle ønske han kunne tilby pasientene sine forutsigbarhet.

– Det er ressurskrevende å skaffe hjelp selv

Ifølge Brelin er det like vanskelig for fastlegen å finne psykolog, som det er for pasientene. Han understreker at mange fastleger kan gi god behandling til de som har psykiske utfordringer.

Brelin mener at lange ventelister også gjør det vanskelig å henvise pasientene til psykolog. Psykologtjenesten i Norge har en begrenset kapasitet, og derfor blir mange pasienter avvist når de trenger behandling.

– Det er ikke alltid slik at de som trenger det mest får behandling. I helsevesenet har vi en tendens til å legge godt til rette for middelklassen. Det er ressurskrevende å skaffe hjelp selv, og det kan bli vanskelig for de som ikke har like mange ressurser, sier allmennlegenes mann.

Andreas Høstmælingen mener det er viktig å få en god kommunikasjon på plass, men at det er viktigere å sørge for at det er nok psykologer i kommunene.

Malin Nesvoll Vangsnes har hatt flere perioder med angst, og har fått ulik behandling hver gang. Da hun fikk beskjed om å skaffe psykolog selv ble hun redd for å aldri bli frisk, og at den eneste utveien var å ta livet sitt.

– Jeg har vært heldig som har fått behandling uten å måtte vente lenge, og har fått hjelp av familie og kjæreste til å finne psykolog. Jeg har hatt flaks, men det er mange som ikke er like heldige, avslutter 26-åringen.