Bedriftene Timely og Google Norge er bevisste på valg av trivselsmomenter som farger og belysning på sine kontorer. Samtidig får de jobben gjort, mener de.

DISSE HAR JOBBET MED KONTORET SITT: Bedriftene Timely og Google Norge satser bevisst på trivselsmomenter som farger og belysning på sine kontorer.

Det ubehagelige kontoret

Lys, farger og kontraster gjør noe med oss, men det er det ikke så mange som bryr seg om.

Det tas hensyn på de fleste arbeidsplasser:

  • Du skal sitte ergonomisk riktig.
  • Du skal ikke utsettes for støy.
  • Du får tilbud om «jobbstrekk» til avslappende kafemusikk.
  • Du kan velge mellom fire ulike typer mus og spesiallagde stoler.

Men hvordan det ser ut brukes det ikke like mye tid på. Kjenner du noen som har lysstoffrør og store hvite, blanke vegger i stuen hjemme?

Kontoret er stedet mange av oss tilbringer halvparten av vår våkne tid. Kjør igjennom et hvilket som helst mellomstort sted i Norge på ettermiddagen i en vintermåned og se på kontorbyggene. Mørkt ute. Gulgrønt inne. Er det en grunn til at vi har dette lyset? Er det prestasjonsfremmende?

– Nei. Farger og lys varierer naturlig utendørs, derfor skal ikke lyset være for sterkt inne, slik vi stort sett har det i dag, forklarer Kine Angelo.

Kontorbelysning

NRK-BYGGET: Gult lysstoffrør-lys er mest vanlig i norske kontorbygg.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Angelo er farge-ekspert ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim. Vi kommer tilbake til belysning – først vil hun snakke om farger og kontraster. Hvite vegger og mørkegrå gulv, som er det vanligste i norske kontormiljøer, gjør noe med oss. De harde kontrastene mellom mørkt og lyst er ikke bra øynene.

– Det beste er farge i flere nyanser, for da blir øyet hverken over- eller understimulert.

Og lyset?

– I dag pøser vi på med lys i taket og har det samme lyset hele dagen. Selv om vi trenger lys til å for eksempel lese, er det viktig med variasjon.

Lysstoffrør overbelaster øynene

Ifølge ekspertene fra NTNU er lysstoffrør en «versting». Lyset flimrer nemlig selv om vi ikke nødvendigvis ser vibreringen. Øyet trekkes mot flimringen og vi distraheres.

Lysstoffrør

UNATURLIG: Lysstoffrør som vi omgir oss med innendørs på kontorer gir oss ikke den variasjonen vi trenger, mener farge-ekspert Kine Angelo ved NTNU.

Foto: Romana Klee / Flickr, Creative Commons

– De litt eldre lysstoffrørene vibrerer så du ser det når du slår dem på, mens de nyere legger vi ikke merke til, forklarer Angelo.

Men øynene våre gjør det. Synes du kollegaene dine ser ut som zombier er sjansen stor for at du har eldre lysstoffrør i taket. Fargegjengivelsen fra disse er nemlig ekstremt dårlig og gir et lilla drag over ansiktet.

– Dersom kvaliteten på lysstoffrøret er god, ser kollegaen din frisk ut.

Rødt er best til skilt. Fargegjengivning er nøkkelen, for det er ikke bare lyset som er en utfordring for «det norske kontoret» – det er også fargene. Og det er ikke bare å slenge inn en knallblå vase og en blodrød saccosekk.

Angelo mener vi skal unngå sterke kulørte farger som rødt, blått og oransje, som vi er blitt vant til å «friske opp» med. Grunnen er at de sterke fargene har noe av den samme effekten som sort og hvitt: Det gir stor kontrast og krever øyets oppmerksomhet.

– Det har vært og er fortsatt veldig mye fokus på kulørte toner. Jeg mener at disse egner seg best til skilt der man virkelig trenger styrken i fargene.

Kontorlandskap

SKEPTISK TIL RØDT: Hvitt har gode egenskaper fordi det er den fargen som reflekterer mest lys. Men vi får for lite variasjon om vi har hvitt overalt. Rødt egner seg bare på skilter, mener fargeforsker Kine Angelo.

Foto: Mike Beltzner / Flickr, Creative Commons

Hva gjør hvitt med hodet vårt?

– Hvitt har gode egenskaper fordi det er den fargen som reflekterer mest lys. Men det er negativt at vi har hvitt overalt. Vi trenger variasjon, poengterer Angelo.

Hun er opptatt av fargenes betydning for helsa, og mener folk trenger mer kunnskap om dette.

Noen har tenkt

Google Norge

FARGERIKT: Grønne tepper på gulvene, farger og naturlig lys i et av fellesområdene hos Google Norge.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Google er kjent for sine fantasifulle kontorer verden rundt. Hos Google Norge har de tatt naturen inn, i form av grønne planter fra bunnen av regnskogen og spesial-lamper med naturlig dagslys. På gulvene er det grønne tepper.

Google-sjef Jan Grønbech forteller entusiastisk om hvor viktig han mener det er med naturlig dagslys, og at han aldri igjen vil jobbe på et kontor med slik belysning som de har rett nedenfor. Vi kikker ut vinduet sammen.

– Jeg tipper de er ganske søvnige etter lunsj, ler han.

Bedriftene Timely og Google Norge satser bevisst på trivselsmomenter som farger og belysning på sine kontorer.
(Se video øverst i saken.)

Kontorer på Aker Brygge

NABOEN: – Jeg ville aldri jobbet noe sted som ikke har dagslys når jeg først har blitt vant til det, sier Jan Grønbech og peker på etasjen under dem som har vanlig gult innelys.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Sykefraværet til Google Norge er helt nede i under én prosent. Sykefraværet på landsbasis ligger på over seks prosent. Grønbech mener det henger sammen med at de ansatte har det fint og organisk rundt seg. De bruker konseptet Bio Office i kontorlandskapet sitt. (Kort fortalt: Et konsept som dreier seg om å få bedre luft og lys inne ved hjelp av grønne planter og spesial-lamper.)

De som bruker dette konseptet mener å ha forskning som viser nedgang i korttidssykefravær, mindre hodepine og økt konsentrasjonsevne.

Men planter på kontoret er jo ikke noe nytt? Google-sjefen fnyser av dette – det er ikke så enkelt.

– Det nytter ikke å bare sette inne en plante, fordi det er lyset som plantene reflekterer som er gunstig for mennesker, forklarer Grønbech.

Google Norge

GRØNT ER SKJØNT: De grønne plantene over kontorplassen vokser opprinnelig på bunnen av regnskogen og er veldig levedyktige. Når de samtidig blir tilsatt lys som her, vokser de veldig fort og produserer mye oksygen.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Han tror vi kommer til å se mye mer av dette, og at det å lage en hyggelig, motiverende og effektiv arbeidsplass blir viktig i kampen om de beste talentene.

– For oss er dette suksessformelen. Arbeidsplassen skal være et sted der folk kan yte maksimalt og trives samtidig.

Tilbake til lyset

Marlene Dahle er arbeidsplass-rådgiver og daglig leder i firmaet Mellomrom Arkitekturpsykologi. De samarbeider med psykologer når de bygger eller utvikler arbeidsplasser. Hun poengterer at det ikke finnes ett svar på hva som er riktig belysning. Det avhenger av for eksempel alder. En 60-åring trenger fem ganger mer belysning enn en 20-åring.

– Belysningen generelt er en utfordring, spesielt hvis mange skal sitte i samme rom.

Hvor obs er kundene deres på dette?

– Belysning er ofte et helt annet fag. Huseier er som regel ansvarlig for belysningen, så det er en faktor man gjerne ikke bruker så mye tid på. Men vi bør være mer opptatt av det. Det er ikke alltid så lett å se om det er godt eller dårlig lys, men det påvirker oss.

Marlene Dahle

NYE IDEER: Marlene Dahle i Mellomrom Arkitekturpsykologi jobber like gjerne på kafe som på kontor. Hun mener at arbeidsplassen bør ligne minst mulig på et typisk kontor med for eksempel lysstoffrør hengende ned fra taket.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Det er heller ikke alltid lett å koble migrene til lyset, eller søvnkvalitet til mangel på dagslys, sier Dahle.

Dahle misliker også lysstoffrør og prøver å unngå denne typen belysning.

– Det er bare én grunn til å bruke det, og det er pris. Ville du hatt lysstoffrør hjemme? Aldri i livet.

Hun viser oss en presentasjon hun bruker for å overbevise potensielle kunder:

– Her er et eksempel på en bedrift som har lagt pengene i flotte inngangspartier og fellesområder – og dette er alt de fikk til i kontorlandskapet der hvor jobben faktisk skal gjøres.

Dahle peker på PC-skjermen og rister på hodet. Hun erfarer at mange bedrifter som fornyer seg legger mye penger i møblene, men at farger og lys blir oversett. Vi får se et bilde av et kostbart nybygg med helt hvitt kontorlandskap, og med hvite skap på rekke og rad.

Hvorfor velger mange fortsatt hvitt?

– Det er nøytralt, sier Dahle.

Googlesjef Grønbech tror at det også handler om at mange norske bedrifter sitter i gamle kontorbygg, som det er krevende å gjøre store forandringer med. Han tror det er lettere for unge nystartede bedrifter å ta hensyn til farger, lys og inneklima.

Marlene Dahle mener feil bruk av lys og farger gjør oss mindre effektive og får støtte. Hun får støtte av forskerne ved Lys og farge-senteret i Trondheim. Farge-ekspert Kine Angelo sammenligner behovet for farger og lys med behovet vi har for å trene.

– Vi skjønte at vi måtte trene da de stillesittende jobbene kom.

Nå håper hun vi vil skjønne at vi trenger farger og nyanser, og ikke bare hvitt og grått.

Legene: – Lys og farger påvirker oss

Farge-eksperten, interiør-eksperten og bedriftslederen mener altså at vi skal være mye mer opptatt av lys og farger på kontoret enn hva vi er nå. Men har dette egentlig noe å si for helsen vår? Stemmer det at vi kan få hodepine og konsentrasjonsproblemer av uheldig lys og farger?

Vi spør overlege og professor Mads Gilbert, ved Universitetssykehuset i Tromsø, som understreker at vi mangler forskning på dette.

– Jeg er sikker på at hva vi ser, og lyset påvirker oss fundamentalt, sier Mads Gilbert.

Allmennlege og samfunnsdebattant Jørgen Skavlan har heller ikke tall, men tror på at sykefraværet vil falle i miljøer som stimulerer medarbeidernes sanser.

– Farger, lys, estetikk og kunst skaper kreativitet, glede og optimisme.

Øyelegen: – Ikke kjent med at man kan utvikle øyesykdom

Men kan man få faktiske fysiske skader på øynene på grunn av dårlig belysning og farger på kontoret?

Rim N. Alme har etter 22 år som øyespesialist sett mange forskjellige øyeskader, men hun kan ikke huske å ha hverken hørt eller lest om at vanlig rombelysning kan være direkte skadelig for øynene våre.

– Jeg har sett skader av UV-lys eller laserlys som er brukt feil og uten beskyttelsesbriller. Men jeg er ikke kjent med at farger og vanlig rombelysning kan være skadelig for øynene våre, i den forstand at de kan fremkalle øyesykdom.

– Vi har naturlige reflekser og snur oss bort fra altfor sterke og ubehagelige stimuli, eller skjermer oss mot plagsomt lys. Det er en del av vårt naturlige forsvar som mennesker, mot påvirkning vi ikke liker eller trives med.

  • Anbefalt videre lesning:

Ole Sjølie

Kunstneren Ole Sjølie.

Foto: IVAN TOSTRUP

Du har nok ikke hørt om Ole Sjølie, men han fortalte noe vi kanskje bør tenke over – hver for oss. Les saken her.