Bodil Jenssen er glad for å være i live

Bodil Jenssen hadde nesten ikke vært syk før. En formiddag for fem år siden var hun plutselig i livsfare.

Foto: Astrid Engen / NRK

Bodil reddet livet tre ganger samme dag

Da Bodil Jenssens hovedpulsåre sprakk, kunne det fort vært det siste hun opplevde. Tre tilfeldigheter reddet livet hennes.

Hun har ikke kjent denne følelsen før. Bodil sitter i godstolen hjemme i Namsskogan i Nord-Trøndelag. På skjermen går «Frustrerte fruer». Det er en søndag i slutten av mai og trønderværet innbyr til tv-titting. Bodil blir stiv og rar i kjeven og nedover halsen på venstre side.

–Det var ikke vondt, sier Bodil nå, fem år etter.

– Jeg følte at det var en slags krampe. Det er vanskelig å forklare, legger hun til.

Bodils hus i Namsskogan

Bodil bor i Namsskogan i Nord-Trøndelag, langt unna nærmeste sykehus.

Foto: Privat

Men det trenger ikke gjøre vondt å være i livsfare. Der hun sitter i godstolen, vet hun ikke at ubehaget skyldes en rift på hovedpulsåren ut fra hjertet, såkalt «aortadisseksjon type A». 1 av 5 med denne tilstanden dør før de kommer til sykehuset. I Norge rammes opp mot 80 personer av dette hvert år. Hun trenger øyeblikkelig behandling, men Bodil har ingen grunn til å mistenke at hun er i livsfare.

Hun er 45 år og dette er en tilstand som vanligvis rammer eldre. Bodil har heller ikke vært mye syk før.

Hun reiser seg og ser på samboer Rikard Isaksen i stolen ved siden av. Han har ikke sett Bodil sånn før og skjønner at noe er galt.

– Skal jeg ringe ambulanse? spør han. Bodil nikker bekreftende.

Blodårene er utstyrt med flere lag. Derfor renner ikke blodet fra hjertet rett ut i de indre organene hvis du får en rift i et av lagene. Det samles mellom blodårelagene og danner etter hvert en propp som stanser blodtilførselen i hovedpulsåren. Når proppen er stor nok eller sprekker, er livet over.

Hva skjer når hovedpulsåren ut av hjertet sprekker?

SE VIDEO: Dette skjer når hovedpulsåren ut fra hjertet sprekker.

Mens Bodil venter på ambulansen, blir proppen større for hvert hjerteslag. Hun går for å kle på seg, og setter seg ferdig påkledd på sittebenken på kjøkkenet.

– Jeg kan ikke huske at det var vondt, men det blir vanskeligere å puste, sier Bodil.

Litt før klokken ett får AMK-sentralen telefon fra Bodils samboer Rikard. Kai Roger Gjersvik og Linda Brathagen er på jobb på ambulansesentralen i Namsskogan. De setter seg i bilen med en gang de får beskjeden. Det er tre mil å kjøre til gården der Bodil bor sammen med Rikard og 42 trekkhunder. Etter 15 minutter er Kai Roger og Linda framme på gårdsplassen.

Linda løper ut av ambulansen og inn på kjøkkenet. Der ser hun en dame som er preget av smerter.

Kjøkken

Her på kjøkkenet ventet Bodil på ambulansen.

Foto: Privat

– Hun var tydelig påvirket, bleik og hadde sterke smerter. I tillegg hadde hun klamme hender, husker Linda. Vanlig prosedyre ved brystsmerter er å gi svakt blodfortynnende medisin. Bodil får en tablett oppløst i et vannglass. Deretter blir hun med ut i ambulansen.

I ambulansen gjør Linda noe Bodil er evig takknemlig for. Hun måler blodtrykket i begge armene og legger merke til en trykkforskjell.

– Jeg tenkte at det kanskje kunne være en utposning på blodåren, sier Linda til NRK fem år etter. Derfor gir hun ikke behandlingen som er vanlig hvis pasienten har hjerteinfarkt og er langt unna sykehus. Da kan man gi såkalt trombolyse, som løser opp eventuelle blodpropper. Hvis man gir trombolyse til en pasient med rift i hovedpulsåren, vil pasienten dø i løpet av kort tid. Linda gir Bodil morfin og oksygen. Bodil redder livet for første gang denne søndagen.

Men Bodil er ikke utenfor livsfare. Linda prater for å holde henne bevisst. Og Bodil svarer. Hun prater og prater. Hva hun snakker om, husker hun ikke. Det eneste hun husker er at det føles skummelt at ambulansen kjører inn til legesenteret på Grong, der hun må undersøkes av lege. Hun vil ikke forlate de trygge omgivelsene i bilen hos Linda.

– Alt utstyret blir koblet av meg, jeg kjøres inn, men legen kan ikke gjøre annet enn å la ambulansen fortsette til Namsos, sier Bodil. Stadig mer blod pumpes ut i laget mellom årene. Sannsynligvis blir sprekken lengre. Hvis hun ikke hadde fått morfin, ville smertene vært uutholdelige. Tiden tikker mot Bodil.

Linda Brathagen

Linda Brathagen la merke til noe viktig da hun sjekket Bodil i ambulansen. Det var med på å redde Bodils liv.

Foto: Privat

Det er regn og tåke idet ambulansen kjører inn til akuttmottaket ved sjukehuset i Namsos. Bodil blir liggende på hjerteovervåkningen. Samboer Rikard har kommet og er hos henne. Han har fått beskjed om at de mistenker en blodpropp i lungene eller sår på hjertet. Siden Bodil er i gode hender og de har mange hunder som ikke kan være alene, må han etter hvert reise hjem igjen.

I 19-tiden blir Rikard oppringt fra sykehuset i Namsos. De har gjort en ct-undersøkelse og funnet ut at Bodil har en alvorlig sprekk på hovedpulsåren. Hun må fraktes til Trondheim, og det må skje raskt. Det er for langt å kjøre, og de rekvirerer et helikopter fra St. Olavs Hospital. Helikopteret tar av fra Trondheim og flyr mot Namsos, men været er dårlig. Tiden går.

Hva feiler det deg? HVA FEILER DET DEG?

I studio hos NRK. Bodil forklarer hvordan det hele startet til programleder Kjetil Røthing Askeland i «Hva feiler det deg?»

Foto: Ole Kaland / NRK

Helikopteret sirkler over sykehuset. De venter på en luke. At været skal lette bare litt. Helikopteret klarer til slutt å lande. Bodil redder livet for andre gang.

– Jeg husker at jeg ble fraktet inn i helikopteret og at vi landet på St. Olavs. Jeg frøs vanvittig og ble irritert fordi de stilte mange spørsmål. Jeg klarte ikke svare fordi jeg hakket tenner, ler Bodil.

Bodil fryser fordi hjertet ikke klarer å pumpe blod til hele kroppen. Nyrene får heller ikke blodet de trenger og er i ferd med å svikte. Det er nesten sju timer siden hun satt i godstolen hjemme i Namsskogan. Situasjonen er høykritisk. Men Bodil har flaks for tredje gang denne søndagen.

Fredrik Holmner

Kirurg Fredrik Holmner er spesialist på å operere sprekk i hovedpulsåren. Han jobber vanligvis ved Norrlands universitetssykehus i Umeå, men var heldigvis på jobb ved St. Olavs i Trondheim da Bodil kom dit.

Foto: Privat

Jeg ble bekymret. Hun hadde ulikt blodtrykk i armer og bein. Det kan være er et tegn på at sprekken i aorta er lang.

Kirurg Fredrik Holmner

På St. Olavs er kirurg Fredrik Holmner på vakt. Han jobber vanligvis i Sverige, men er utleid til sykehuset i Trondheim i to uker. Han har bare noen få dager igjen av oppholdet. Fredrik er spesialist i hjertekirurgi og vet akkurat hva han skal gjøre når det er sprekk i hovedpulsåren. Han vet også at en operasjon er svært farlig for pasienten.

–Jeg husker at jeg ble bekymret da jeg så Bodil. Hun hadde ulikt blodtrykk i armer og bein. Det kan være er et tegn på at sprekken i aorta er lang, sier Fredrik i dag.

Mens resten av teamet forbereder operasjon, tar Fredrik en vanskelig telefon.

– Vi ringer alltid pårørende før så alvorlige operasjoner, sier han. Bodils samboer Rikard får høre at hun skal gjennom en høyrisikooperasjon. Når han spør om Bodil vil overleve, tør ikke Fredrik å svare. To av ti risikerer å dø under operasjonen. Og hvis du overlever, er det stor fare for å bli hjerneskadet.

Åpen hjerteoperasjon

Når man opererer hjertet er det stor risiko for at pasienten kan få komplikasjoner etterpå. Bodil er ikke pasient på dette bildet, men var igjennom en lignende operasjon.

Foto: Astrid Engen / NRK

De opererer hele natten. Sju personer i dyp konsentrasjon for å redde Bodil. De åpner brystkassen, kobler henne til en maskin som skal sirkulere blodet i kroppen når hjertet ikke kan det og kjøler henne ned til 22 grader. Ved denne temperaturen er man i praksis død. Maskinen som sirkulerer blodet, må stoppe. Kroppen får ikke blod. Dette må man gjøre for at hjernen ikke skal bli skadet av operasjonen. I 27 minutter er hun nedkjølt og klinisk død mens Fredrik og resten av teamet setter inn en 12 centimeter lang protese der sprekken var mest kritisk. De ser at sprekken har gått nedover mot magen, men det er vanlig at den leger seg selv.

Deretter kobler de til sirkulasjonsmaskinen og varmer Bodil gradvis opp igjen. Dette er et kritisk punkt. Ofte er det i denne fasen en hjerneskade oppstår. Man vet ikke hvordan hjernen og resten av kroppen har reagert på operasjonen.

Klokka fem om morgenen, etter en åtte timers lang operasjon, er de ferdige. Når kirurg Fredrik ringer Rikard og sier at operasjonen er over, vet de ikke hvordan Bodil har reagert på operasjonen. Hun må ligge i kunstig koma med respirator et par dager før de vekker henne.

Bodil på sykehus etter operasjonen

Bodil tok dette bildet av seg selv et par dager etter operasjonen.

Foto: Privat

Tre dager etter blir maskinene koblet fra. Bodil reagerer positivt når moren og Rikard snakker til henne. Hun oppdager etter hvert at hun kan snakke og gå. Alle funksjoner er intakt. Hun blir på St. Olavs i åtte dager før hun blir skrevet ut til sykehuset i Levanger. 11 dager etter at hun ble lagt inn, får hun reise hjem. Etter noen dager der, får hun svært høy puls og blir fløyet i helikopter til Levanger sykehus. Det viser seg å være en ettervirkning etter påkjenningen kroppen har vært igjennom under operasjonen. Hun blir skrevet ut raskt igjen. Sju måneder etter er hun tilbake i full jobb. Men hun bruker fire år før hun er helt smertefri.

Bodil hentet av helikopter

En liten stund etter at hun kom ut fra sykehuset ble Bodil akutt syk igjen. Da kom det helikopter med en gang. Hun er frisk i dag.

Foto: Privat

Hvorfor akkurat hun ble rammet, vet hun ikke. Muligens har hun en medfødt svakhet i hovedpulsåren. Hun hadde også høyt blodtrykk i tiden før. Det kan ha bidratt til sprekken.

– Jeg er en høyrisikopasient med behov for spesialisthelsetjeneste og medisin resten av livet. Men de jevnlige kontrollene har gått bra. Livet har fortsatt på sitt herlige vis uten noen problemer og hemninger, ler Bodil.

Nå nyter jeg alle livets små øyeblikk. Det må jeg bare gjøre.

Bodil Jenssen
Bodil på hundesledetur

I dag er Bodil glad for at hun reddet livet. Nå tilbringer hun mye tid med hundene.

Foto: Privat