Hopp til innhold

Volden fortsetter etter brudd

Felles barn gjør at volden får fortsette, selv om kvinnen har brutt ut av forholdet. Mye av volden skjer i forbindelse med overlevering av barna.

Voldsutsatte kvinner
Foto: NRK

"Nina" og "Anne" har noe felles. Dessverre. For begge har volden fortsatt selv om de har endt forholdet med en voldelig partner.

- Jeg har mye mer vold nå. Trusler, forfølgelse og kontroll, selv om det nesten er to år siden det ble slutt, forteller "Nina".

- Det er psykisk vold. Trakassering. Jeg føler jeg må være så lite synlig som mulig. Så tilgjengelig som mulig. Telefonen kan ringe 50 ganger om dagen, uten at jeg tar den. Det er mange, mange tekstmeldinger, forteller "Anne".

De to har blitt kjent gjennom en selvhjelpsgruppe hos Oslo Krisesenter.

Større risiko å være mor

Solveig Vatnar

Volden fortsetter etter at forholdet tar slutt, sier forsker Solveig Karin Bø Vatnar.

Foto: NRK

I en doktorgrad slår forsker og psykologspesialist Solveig Karin Bø Vatnar fra Ullevål Universitetssykehus hull på myten om at volden slutter selv om forholdet med voldelig partner ender.

Vatnar mener at domstoler, politi og familievernkontorer må ta inn over seg dette i barnefordelingssaker.

- Det å være mor gir ikke beskyttelse mot vold i parforholdet. Tvertimot ser det ut til at volden varer lengre, selv om parforholdet er avsluttet. Det ser faktisk ut som det å være mor er en risiko for at volden varer lenger, sier Vatnar.

- Mye av denne volden skjer i forbindelse med henting og bringing og samværssituasjon.

- Håpløs situasjon for kvinnene

Vatnar mener det er et paradoks at den voldsutsatte svært ofte er den som må legger til rette for at voldsutøveren skal få treffe deres felles barn.

Vatnar har dybdeintervjuet 157 voldsutsatte kvinner i 8 fylker. 137 av kvinnene hadde barn. Av disse var 79 separert eller skilt fra faren. Men barna hadde likevel regelmessig samvær.

Rundt 90 prosent av kvinnene fortalte at de var engstelige for barnas ve og vel når de var sammen med faren. Kun en fjerdedel mener de får god nok støtte av hjelpeapparatet.

Disse kvinnene beskriver en håpløs situasjon.

- Hvis de lar barna dra på samvær og noe skjer, er det hennes ansvar at hun ikke har vært i stand til å beskytte barna. Og hvis hun holder dem tilbake og ingenting skjer, så står hun i fare for å bli beskyldt for å ha sabotert. Og det brukes også mot henne, sier Vatnar.

Får ikke bryte kontakten

"Nina" har bevisst valgt å ikke få barn på grunn av partnervold. "Anne" har barn sammen med sin ekspartner, som har samværsrett.

Selv om hun gjennom 9 år har anmeldt ham flere ganger for psykisk vold og trakassering, har ikke domstolene lagt vekt på dette. Alle anmeldelsene er henlagt av politiet på bevisets stilling.

- Det jeg fikk beskjed om sist jeg var hos politiet for å anmelde, var at jeg måtte flytte. Han har ødelagt livet mitt, og han kommer til å fortsette å ødelegge det. Vi har flyttet. Men han har samvær, og vet hvor vi bor, forteller "Anne".

Solveig Vatnar mener man nå må erkjenne at volden ikke slutter, selv om forholdet ender. Deretter må man se på hvem som har ansvaret for å gi barna god nok beskyttelse mot det å bli eksponsert for mer vold.

- Idag er det et privat ansvar. Kanskje burde det være det offentliges ansvar i mye større grad, avslutter forskeren.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)