Ser du den voksne her?

Nesten alle hjem har reflekser i fleng. Vi husker refleks på de små, men glemmer oss selv når vi i mørket skal gå.

Det er oktober og mørkt de fleste steder i ladet. Mørket betyr at du må huske å bruke refleks.

Åtte sekunders forskjell

Hvis en bil kjører i 50 kilometer i timen har sjåføren ti sekunder på å reagere, hvis du bruker refleks.

– Går fotgjengeren uten refleks har sjåføren bare to sekunder på seg, sier Ann Helen Hansen, prosjektleder for reflekskampanjen hos Trygg Trafikk.

Bilister har altså åtte sekunder ekstra å reagere på når du bruker refleks, og ser deg på 140 meters avstand.

Når du sykler er det påbudt med både lys og refleks på sykkelen. 

– Du er pålagt å gi signal når du svinger, så jeg pleier å ha refleks på armene. Da ser bilistene hvor jeg skal, anbefaler hun.

Voksne er verst

Et barn og en hund med refleks i mørket. En voksen uten refleks som ikke synes i mørket.

Ser du at det er en voksen uten refleks sammen med barnet og hunden her?

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

– Voksne passer på at barna bruker refleks. Men det er på tide at vokse også innser at de ikke er synlige i mørket, påpeker Hansen.

Voksne er flinke til å bruke refleks når de trener, men ikke når de går.

– Det skyldes nok at refleksvesten er den del av treningsutstyret, og at treningstøy ofte har refleksdetaljer, tror hun.

Trygg trafikk teller voksne med refleks i trafikken, og er ikke imponert.

– Bare fire av ti voksne fotgjengere bruker refleks, men vi vet at så godt som alle har refleks hjemme, sier hun.

Et refleksbånd eller den runde skiva med snor tar liten plass og bør alltid ligge i jakkelomma.

– Er du synlig i trafikken er du tryggere i trafikken. Det beste er en kombinasjon av reflekser, men skal du bare bruke en ting er vesten god, for den har kontrastfarger og refleks både foran og bak, påpeker Hansen.

Hun anbefaler også en refleks i knehøyde. Bilens nærlys skrår nedover og treffer fotgjengerne i benhøyde.

«Juksereflekser»

De siste årene har det kommet både refleksgarn og rene refleksplagg.

– Jeg synes det er helt topp at refleks som materiale kan brukes på flere områder enn refleksvest og hengereflekser. Da blir det brukt. Mange glemmer å ta på refleks, men du glemme jo ikke å ta på deg jakka, sier Hansen.

Men ikke alt som ser ut som refleks er reflekterende når lyset treffer plagget.

– Refleksen du bruker skal ha et CE-merke. Det betyr at den er testet og godkjent som beskyttelse i mørket, forteller Ann Christin Olsen-Haines, fungerende avdelingsdirektør i DSB.

– Hvis plagget ikke er det, må du huske å bruke en eller flere CE-merkede reflekser i tillegg, legger hun til.

Ikke alle produkter på markedet blir testet og kontrollert av myndighetene.

– Er du bekymret eller usikker på noe vedrørende merking eller bruk av et produkt, kan du melde fra til oss på farligepordukter.no eller ta kontakt med utsalgsstedet, oppfordrer Olsen-Haines.

Det er ikke lov å selge falske reflekser, og det er heller ikke lov å kalle et produkt for refleks dersom de ikke oppfølger kravene.

– Men det er lov å selge led-lysarmbånd, og klær med reflekterende materiale og liknende. Da skal det være merket med at det alene ikke beskytter deg i mørket, avslutter hun.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)