Hva bruker du naturen til? Her er Harald Lies vinnertekst:
Min bruk av naturen er nok ikke slik flertallet av Norges befolkning bruker den lenger! Jeg er 29 år gift med min kone Gunvor på 25, og vi har to barn. Vi driver et gårdsbruk med økologisk melkeproduksjon.
Når vinteren slipper taket og sola smelter snøen i liene rundt oss, er det tid for å se over gjerdene i beitene hvor ungdyra og kuene skal beite i grønt frodig grass på sommeren. Mens jeg går rundt med snekkerforkle og spett i handa langs skogkantene og i det flotte kulturlandskapet som blir skapt av dyras beiting, hører jeg på fuglene som kvitrer og jobber med å gjøre i stand til sommerens produksjon av neste generasjon. Rødstrupa sitter på gjerdesolpen. Lerka flakser opp mot det blå uendlige og synger glad uten bekymringer for hva fremtiden vil bringe.
Jeg setter meg ofte ned ved den store eika ved dammen i beite for å ta en pause og få en innputt i mitt indre av naturens sjelefred. Der i dammen er paddene også i full gang med sine lavmelte kvekk-kvekk. Noen dager seinere skal grassengene ha sine kg med møkk som har blitt lagret iløpet av vinteren av kuene. Kornet skal også ha litt møkk og såes når jordtemperaturen ha blitt ”laglig” som vi kaller det. Det gjelder å tilføre gjødsel i riktig mengde for at plantene skal vokse seg grønne og frodige. Det blir næringsrik mat til vinteren for kuene, så vi kan få melk å drikke og kjøtt å spise.
Sommeren er en travel tid med å høste alt naturen produserer for oss mennesker og dyr. Tre slåtter med grass og kornjordene må treskes. Kornet lagrer vi i tørka på stabburet for å male litt hver uke igjennom hele året så dyra skal få litt korn i tillegg til grasset. I kjøkkenhagen har kona sine felter med litt poteter, jordbær, gulrøtter og mye annet godt. Drivhuset er fullt av tomater og agurker.
Vi rusler ofte en tur ut i beitene for å hilse på ungdyra på sommeren, da kan vi bare sette oss ned så kommer de oss springende i møte. Litt kos og klapp liker de godt, og vi liker godt å føle nærheten til dyr og natur. Vi lever jo med naturen tett innpå oss. Jord under neglene og dyra som stryker seg inntil våre kropper for å vise deres glede over å få litt selskap fra oss tobeinte gir en god følelse.
Når vi etter en slik tur kan sette oss ute i hagen med middagsmat produsert kun på vår egen gård må jeg takke for alt hva naturen gir oss. Tankene svever mens ungene leker og lyden av dyra som går og beiter når inn i mitt øre. Hvordan vil det bli i naturens verden hvis vi ikke lytter til hva den prøver å fortelle oss? Her på vår lille gård med 17 kuer ++ er det lett å glemme resten av verden. Men vi er alle en del av vår felles klode! Tenk å kunne kvitre høyt oppe på himmelen som lerka uten bekymringer for fremtiden…
Så er høsten i kommet med sine flotte farger i trær og busker. Da sitter jeg mange dager på stolsekken ute i skogen med børsa over knærne mens jeg hører Diana (dachsen min) i full los etter rådyr. Eller bianca(elgbikkja) i stålos på en elg i den tåkefylte granskogen som gir en trolsk stemmning. Spennende, med høy puls. Samtidig som det er den beste rekreasjon mitt indre kan få.
Noen turer ned til elva med ungene for å se om det er noen ørrett som biter på kroken hører også med. Kona ha pakket niste og kakao på termosen, fyr på et lite bål og så er turstemninga på topp. Må prøve å få barna til å sette pris på naturen de også! Dette er helsebot for en gårdbruker som endelig kan slappe av. Med kornet i hus og siloen fylt opp med grass kan vi gå høsten og vinteren i møte.
Når snøen melder sin ankomst er det på tide og komme seg en tur ut i skogen for å hogge noen stokker til matrialer så vi kan holde husa vedlike. Litt ved må vi også hogge så vi kan holde varmen neste vinter… Et par turer på ski innimellom fjøsstell blir det gjerne tid til også.
Dette er hva jeg bruker naturen til. Vårt daglige liv er basert på den, både økonomisk og som rekreasjon til våre sinn 365 dager i året.