Ville du blitt lurt av denne «eksperten»?

«Eksperter» forklarer og debatterer i media daglig. Slik sjekker du hva de egentlig kan.

Folkeopplysningen vil undersøke hvor kildekritiske vi er til ekspertene som presenteres i media daglig. De har derfor iscenesatt en debatt, der en skuespiller uttaler seg om et emne han ikke har faglig kjennskap til. Formålet med eksperimentet er å se om det er mulig å fremstå som en troverdig ekspert, uten å kunne stort om emnet som diskuteres. Debatten blir vist til studenter på Ås. Lar de seg lure?

Folkeopplysningen iscenesatte i februar en debatt om skjermbruk i skolen, før koronapandemien snudde Norge på hodet. En «ekspert» kastet seg friskt inn i diskusjonen, men var egentlig en skuespiller. Han har verken forsket på skolers skjermbruk eller jobbet med det. Ble han avslørt?

I februar benket en gruppe studenter seg i et auditorium ved universitet på Ås. Invitert for å vurdere et nytt debattprogram. Trodde de.

Ingen ante på dette tidspunktet at «hjemmeskole» snart ville bli den nye hverdagen. At barna snart ville møte sine lærere utelukkende via skjermen.

Studentene reagerte derfor ikke på at tema for debatten var skjermbruk i skolen. Det de heller ikke visste var at Folkeopplysningen sto bak.

En av «ekspertene» i debatten var faktisk en skuespiller. Ville de la seg lure?

Målet med eksperimentet var å se om det er mulig å fremstå som en troverdig ekspert. Uten faglig tyngde innen emnet som diskuteres.

Studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås trodde de var invitert for å vurdere et nytt debattkonsept i februar, men bak arrangementet sto Folkeopplysningen.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Alle kan kalle seg «ekspert»

«Ekspert» er ikke en beskyttet tittel. Den brukes likevel ofte når alt fra politikk og økonomi til helse og kultur skal forklares eller debatteres.

Men er gjengangerne i nyhetsstrømmen de beste innen sitt fag, eller først og fremst de beste til å formidle? En ting er i hvert fall sikkert:

– Journalister er vanedyr når det gjelder bruk av eksperter når det skal gå fort og kvikt.

Det sier Sigurd Allern. Han er første professor i journalistikk ved Universitet i Oslo og har jobbet med media i en mannsalder.

Allern stiller gjerne som ekspert i denne artikkelen, så lenge spørsmålene er knyttet til medier og kommunikasjon.

– Kildekritikk krever kunnskap. Man må kunne stille kritiske og velbegrunnede spørsmål for å avgjøre hvem det kan være verd å spørre på et felt, påpeker Allern.

Det er ikke alltid like lett.

Henrik Brodin Lien ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Henrik Brodin Lien studerer økonomi på Ås. Han tror mange tar mye for god fisk uten å stille spørsmål, og synes eksperimentet til Folkeopplysningen derfor er viktig.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Kvier seg for å delta

Kjente fagfolk som fatter seg kort og pedagogisk favoriseres derfor ofte under «breaking news». Det skyldes også at forskere man gjerne vil sitere, kvier seg for å delta, forteller Allern.

– Ekspertrollen avhenger av hva du bes svare på. Det er alltid en utfordring for akademikere fordi journalister spør om både det ene og andre, fra generelle verdispørsmål til politiske.

Samtidig har man de siste årene sett at «falske nyheter» kan gå viralt før de avsløres. Allern er likevel optimist. Fordi alle skjerpes.

Tre tips til sunn kildekritikk

Allern ser at folk flest nå er gode til å sjekke hvem det er som uttaler seg. Han har følgende tips til hva man bør se etter:

  • Hvem er eksperten, altså kilden?
  • Har eksperten kompetanse, eller annen erfaring og egenskaper, som gjør det verd å feste tillit til opplysningene?
  • Har eksperten andre interesser som kan påvirke svaret?
Helene Gundersen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Helene Gundersen følger blant annet Faktisk.no på Instagram og forsøker alltid å se etter hva det er som gjør at folk presenteres som eksperter.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Les også: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori

Nyanser vekket tillit

Ved universitet på Ås ble studentene etter debatten bedt om å kåre vinnere og tapere. Ville de avsløre skuespilleren?

– Han var den mest tydelige. Det virket som om han mente det han sa, sier Helene Gundersen før eksperimentet avsløres.

For Helene fremsto skuespilleren som mer nyansert. Det vekket tilliten hos henne.

– De andre virket så låst i sine synspunkter, forklarer hun.

Kristin Lund Halmøy ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Kristin Lund Halmøy studerer by- og regionplanlegging på Ås.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Kristin Lund Halmøy er ikke like imponert.

– Han gjentok de samme argumentene om og om igjen.

Henrik Brodin Lien forsto også kjapt at noe var i gjære.

– Han selverklærte forskeren synset mye. Han overdrev og var for energisk i forhold til normale debattanter.

Da eksperimentet avsløres er verken Kristin eller Henrik i tvil om hvem skuespilleren er. Felles for de tre studentene er begeistringen over eksperimentet. De tror alle kan ha godt av en oppstrammer i sunn og god kildekritikk i en digital tidsalder der informasjonsstrømmen er konstant.

– Det er så lett å tro at noen vet hva de snakker om, avslutter Helene.

Mer om hva som skal til for å bli en ekspert:

Mediene er fulle av eksperter som tolker verden for oss. Men kan vi stole på det de sier? Og hva skal til for å bli ekspert? Andreas Wahl undersøker.

Mediene er fulle av eksperter som tolker verden for oss. Men kan vi stole på det de sier? Og hva skal til for å bli ekspert? Andreas Wahl undersøker.

Mer fra Folkeopplysningen:

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)