I februar benket en gruppe studenter seg i et auditorium ved universitet på Ås. Invitert for å vurdere et nytt debattprogram. Trodde de.
Ingen ante på dette tidspunktet at «hjemmeskole» snart ville bli den nye hverdagen. At barna snart ville møte sine lærere utelukkende via skjermen.
Studentene reagerte derfor ikke på at tema for debatten var skjermbruk i skolen. Det de heller ikke visste var at Folkeopplysningen sto bak.
En av «ekspertene» i debatten var faktisk en skuespiller. Ville de la seg lure?
Målet med eksperimentet var å se om det er mulig å fremstå som en troverdig ekspert. Uten faglig tyngde innen emnet som diskuteres.
Studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås trodde de var invitert for å vurdere et nytt debattkonsept i februar, men bak arrangementet sto Folkeopplysningen.
Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRKAlle kan kalle seg «ekspert»
«Ekspert» er ikke en beskyttet tittel. Den brukes likevel ofte når alt fra politikk og økonomi til helse og kultur skal forklares eller debatteres.
Men er gjengangerne i nyhetsstrømmen de beste innen sitt fag, eller først og fremst de beste til å formidle? En ting er i hvert fall sikkert:
– Journalister er vanedyr når det gjelder bruk av eksperter når det skal gå fort og kvikt.
Det sier Sigurd Allern. Han er første professor i journalistikk ved Universitet i Oslo og har jobbet med media i en mannsalder.
Allern stiller gjerne som ekspert i denne artikkelen, så lenge spørsmålene er knyttet til medier og kommunikasjon.
– Kildekritikk krever kunnskap. Man må kunne stille kritiske og velbegrunnede spørsmål for å avgjøre hvem det kan være verd å spørre på et felt, påpeker Allern.
Det er ikke alltid like lett.
Henrik Brodin Lien studerer økonomi på Ås. Han tror mange tar mye for god fisk uten å stille spørsmål, og synes eksperimentet til Folkeopplysningen derfor er viktig.
Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRKKvier seg for å delta
Kjente fagfolk som fatter seg kort og pedagogisk favoriseres derfor ofte under «breaking news». Det skyldes også at forskere man gjerne vil sitere, kvier seg for å delta, forteller Allern.
– Ekspertrollen avhenger av hva du bes svare på. Det er alltid en utfordring for akademikere fordi journalister spør om både det ene og andre, fra generelle verdispørsmål til politiske.
Samtidig har man de siste årene sett at «falske nyheter» kan gå viralt før de avsløres. Allern er likevel optimist. Fordi alle skjerpes.
Tre tips til sunn kildekritikk
Allern ser at folk flest nå er gode til å sjekke hvem det er som uttaler seg. Han har følgende tips til hva man bør se etter:
- Hvem er eksperten, altså kilden?
- Har eksperten kompetanse, eller annen erfaring og egenskaper, som gjør det verd å feste tillit til opplysningene?
- Har eksperten andre interesser som kan påvirke svaret?
Helene Gundersen følger blant annet Faktisk.no på Instagram og forsøker alltid å se etter hva det er som gjør at folk presenteres som eksperter.
Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRKLes også:
Nyanser vekket tillit
Ved universitet på Ås ble studentene etter debatten bedt om å kåre vinnere og tapere. Ville de avsløre skuespilleren?
– Han var den mest tydelige. Det virket som om han mente det han sa, sier Helene Gundersen før eksperimentet avsløres.
For Helene fremsto skuespilleren som mer nyansert. Det vekket tilliten hos henne.
– De andre virket så låst i sine synspunkter, forklarer hun.
Kristin Lund Halmøy studerer by- og regionplanlegging på Ås.
Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRKKristin Lund Halmøy er ikke like imponert.
– Han gjentok de samme argumentene om og om igjen.
Henrik Brodin Lien forsto også kjapt at noe var i gjære.
– Han selverklærte forskeren synset mye. Han overdrev og var for energisk i forhold til normale debattanter.
Da eksperimentet avsløres er verken Kristin eller Henrik i tvil om hvem skuespilleren er. Felles for de tre studentene er begeistringen over eksperimentet. De tror alle kan ha godt av en oppstrammer i sunn og god kildekritikk i en digital tidsalder der informasjonsstrømmen er konstant.
– Det er så lett å tro at noen vet hva de snakker om, avslutter Helene.
Mer om hva som skal til for å bli en ekspert:
Mediene er fulle av eksperter som tolker verden for oss. Men kan vi stole på det de sier? Og hva skal til for å bli ekspert? Andreas Wahl undersøker.
Mer fra Folkeopplysningen:
