Hopp til innhold

Vil tillate gravplasser over bakken

Lederne for gravferdsetatene i Oslo og Bergen mener det bør åpnes for gravlegging i hus og urnelunder over bakken.

Père Lachaise-kirkegården i Paris

Père Lachaise i Paris er en av verdens mest berømte kirkegårder. Slike urnelunder er ikke lenger tillatt i Norge.

Foto: Joel Saget / Afp/Scanpix

Hovedstaden sliter med å finne gravplasser nok til en befolkning som øker i rekordfart.

Tiden er kommet for å tenke nytt når det gjelder andre former for gravlegging, mener direktør Margaret Eckbo i gravferdsetaten i Oslo.

Margaret Eckbo

Margaret Eckbo i Oslos gravferdsetat vil åpne for nye måter å gravlegge på.

Foto: Hina Aslam / NRK

– Vi bør kunne bygge gravhus over bakken med separat plass til flere kister. For eksempel med fem i høyden, sier hun.

I dag er det bare tillatt å begrave levningene under bakken, med maksimalt to kister i høyden. Etter 1997 er det også påbudt at alle urner skal settes ned i jord.

- Jeg mener også vi bør vurdere å opprette urnehaller over bakken, såkalte kolumbarier som er et vanlig syn andre steder i Europa, sier Eckbo til NRK.no.

LES OGSÅ:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Nye tradisjoner

Forvaltningssjef Inghild Hareide Hansen i Bergen kirkelige fellesråd er enig.

– Folk har forskjellige behov. Tradisjoner og tankegang er i endring. Det er ingen grunn til at dette ikke også avspeiler seg i måten vi gravlegger på, sier Hansen.

Grunnforholdene i Bergen gjør det lite aktuelt å begrave avdøde i flere høyder under bakken. – Men forslaget om urnehaller er jeg helt enig i, forteller hun.

Den reviderte utgaven av gravferdsloven som gjelder fra årsskiftet, legger stor vekt på livssynsnøytralitet. Men kolumbarier er ikke tillatt. Alle levninger etter avdøde skal gravlegges i jord.

– En annen hovedbestemmelse er at gravleggingen skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn. Jeg mener at når vi utvider kirkegårdene, bør forholdene legges bedre til rette for alternative gravleggingsformer, sier Inghild Hareide Hansen.

LES OGSÅ:

Flertallet kremeres

67 prosent av de døde i Bergen ble kremert i fjor. I Oslo var tallet nærmere 75 prosent. I begge byene holder andelen kremerte seg ganske stabilt.

Men mens kremeringen er gratis i Bergen når avdøde hadde adresse i byen, koster den 3150 kroner i Oslo. Hvis avdøde ikke bodde i Oslo, stiger avgiften til 4550 kroner.

– Stortinget har bestemt at kistebegravelser skal være gratis, mens det er opp til kommunene å bestemme hva avgiften for kremasjon eventuelt skal være. Men det burde vært motsatt, mener Margaret Eckbo.

– Riktignok koster det mer å drive et krematorium enn å grave hull i bakken. Men på grunn av økende plassmangel ser vi det som en fordel at flest mulig blir kremert. Det er uheldig hvis noen velger kistebegravelse fremfor kremasjon av økonomiske grunner, sier Eckbo i Oslos gravferdsetat.

LES OGSÅ:

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)