Vil slanke Norge gjennom ketose

Den svenske legen Andreas Eenfeldt vil slanke nordmenn gjennom ketose. Helsedirektoratet og ernæringsfysiolog reagerer. – Ikke å anbefale, sier de.

Allmennlege Andreas Eenfeldt

LETT AV FETT: Denne retten består av fisk, bacon og grønnsaker. – Om man virkelig vil, kan man kutte ut gulrøttene også, men det er ikke farlig å spise de, sier den svenske allmennlegen Andreas Eenfeldt som gir ut boka 'Matrevolusjonen'.

Foto: Montasje

Overvektig mann på benk

Overvekt har blitt en av vår tids folkesykdommer.

Foto: Colourbox.com
egg og bacon

Egg og bacon gjør deg skikkelig mett. Da kan kroppen gå lenge uten å bli sulten.

Foto: Scanpix / SCANPIX

I Sverige sverger 23 prosent til lavkarbo-dietten, den såkalte LCHF-metoden. Den handler om å spise feit mat som man blir mett av, og å holde seg unna sukker og raske karbohydrater.

Den svenske legen Anderas Eenfeldt er en av de som prøver å få svenskene til å skifte matvaner. Han holder foredrag om hvordan mat og livsstil kan bedre helsen og minske behovet for medisiner.

– Fett er en menneskerett

I tillegg driver Eenfeldt en mye besøkt blogg der han prøver å drive fram det han kaller matrevolusjonen. Nå vil han at også nordmenn skal få øynene opp for dietten.

– Det er en menneskerett å spise mat som man ikke blir syk av, sier Eenfeldt til NRK.no.

Det som faktisk skjer om man følger lavkarbo-dietten, er at man spiser seg skikkelig mett på feit mat, slik at man «slipper» å spise ofte.

Da henter kroppen energi fra sine egne fettreserver, og man går inn i en tilstand kalt ketose.

Om man gjør dette riktig, skal kiloene rase av.

– Kan være farlig

Det er stor enighet om at ketose ikke er farlig for folk flest. Men ernæringsfysiolog Ida Synnøve Grini er bekymret for hva som skjer med hjertet og nyrene på sikt om man følger en lavkarbo-diett.

– Dagens studier sier at det å øke inntaket av mettet fett kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier hun til NRK.no.

Grini forteller at når man går inn i ketose, så påvirker det syre/base-balansen i kroppen. Da skiller man ut aceton, noe som på kort sikt gir dårlig ånde.

Men verre er det, ifølge Grini, at dette på lang sikt også påvirker nyrene og hjerte- og karsystemet.

– Jeg vil helt klart fraråde friske, unge mennesker å følge en diett på denne måten. Jeg vil råde dem til å spise variert og å passe på å få i seg nok næringsstoffer.

– Ikke å anbefale

Også Helsedirektoratet er skeptiske til ketose.

– Dette er ikke noe vi anbefaler. Kortvarig er dette ikke noe problem, men på lengre sikt kan det være skadelig for hjerte- og karsystemet, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

– Et kosthold med mye fett og protein, som er ment å fremkalle ketose, er heller ikke bra for nyrene, sier hun.

Helsemyndighetene i Norge anbefaler folk å spise frukt fem ganger om dagen, og å holde seg unna feit mat og smør. I de nye kostholdsrådene som ble lagt fram i januar i år, ber de også folk om å holde seg i aktivitet, og å ikke ta til seg mer energi enn man forbruker.

– Klarer ikke å følge rådene

Spis mindre, tren mer, tolker Eenfeldt myndighetenes kostholdsråd som, men han har store innvendinger.

– Kostholdsrådene fra myndighetene fungerer ikke i virkeligheten. Det bunner rett og slett ut i at man ikke ønsker å være sulten, sier han.

Han mener at man orker mindre om man ikke får i seg like mye mat som man er vant til, og forklarer hvorfor han mener hans råd fungerer bedre enn myndighetenes.

– Ja, man kan spise mindre porsjoner. Men det må være mat man blir mett av. Det blir man om man følger lavkarbo-dietten, sier han.

Ifølge Eenfeldt er det umulig å spise betydelig mindre av en ting uten å spise mer av noe annet, i dette tilfellet karbohydrater.

Spiser du mindre fett, må du i praksis spise flere karbohydrater, mener han.

Allmennlegen går rett i strupen på helsemyndighetene og mener de feilinformerer folk når de fraråder folk å spise fett.

– Det er ingen vitenskap som viser at det skal stemme. Kritikken er basert på tanken om at kolesterol er farlig. Det er en umoderne teori, sier han.

Hjelper fett?

Sunt eller farlig? Ekspertene strides.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Forsvarer kolesterolet

Ifølge Helsedirektoratet er kostholdsrådene utarbeidet med mål om å forebygge kroniske sykdommer hos friske voksne. Eenfeldt er ikke enig i at lavkarbo-dietten er farlig for hjerte- og karsystemet.

Fedmeepidemien som har rammet den vestlige verden de siste tiårene, mener han kan knyttes direkte til frykten for kolesterol.

Han viser til at det finnes to typer kolesterol, LDL og HDL, og hevder det bare er positivt om man har mer HDL-kolesterol i blodet. Det får man om man spiser mye fett, hevder han.

Lavkarbo-dietten er ifølge Eenfeldt først og fremst rettet mot de som har diabetes eller er sykelig overvektige, men den kan også fungere bra for de som vil stille suget etter søtsaker eller roe ned en urolig mage.

Det er heller ingenting i veien for at også «vanlige folk» skal prøve den, hevder han.

Usunn mat

Om man ikke får i seg riktig mat, er det lett å ty til hurtigmat som ikke gir nok næring.

Foto: Berit Roald / Scanpix

– Jeg mener man ikke må være tjukk eller syk for å begynne å spise ordentlig mat, sier han.

Spiser som i steinalderen

Et av bevisene på at lavkarbo-kuren er bra for helsa, mener Eenfeldt er at kroppene våre ikke er tilpasset de kostholdsrådene vi blir rådet til å følge av myndighetene.

Han viser til at våre forfedre ikke levde etter disse rådene, og at de heller ikke hadde våre livsstilssykdommer.

– Ketose er en naturlig tilstand. Våre forfedre levde på den måten, og hadde kanskje ketose jevnt.

– De levde harde liv og ble utsatt for ulykker og infeksjoner. I tillegg sloss de mot dyr eller folk fra andre stammer. Det man vet, er at de som ble gamle, kanskje 60 år eller eldre, hadde ekstremt få av våre vestlige livsstilssykdommer, sier han.

– Som å snu en oljetanker

Eenfeldts mål er å få folk til å forstå at fett er bra og karbohydrater er dårlig. Hvor slavisk man vil følge dietten, er opp til hver enkelt. Poenget er at folk må slutte å være redde for fett.

– Man blir ikke feit av å spise fett, og man blir ikke grønn av å spise grønnsaker, sier han.

Men dette er en lang kamp. For bare noen år siden var det få som gikk imot helsemyndighetene. Det blir flere og flere, men Eenfeldt mener at å kjempe mot staten, er som å prøve å snu en oljetanker.

– Det endrer seg litt og litt. Men det er mange som holder fast på gammel teori. Om man som lege ikke kan tilegne seg ny informasjon, kan det vere på tide å gi seg, sier han.

– Ett fett hvilken kur man velger

Lavkarbodietten er en av flere dietter som har rettet fokus mot at karbohydrater er dårlig for helsa.

Den amerikanske legen Robert Atkins fikk 17 millioner mennesker til å prøve sin diett som så godt som forbød inntak av karbohydrater. Fedon Lindberg fikk mye oppmerksomhet rundt sin GI-diett.

Svenskene har hatt sine lavkarbo-forløpere med for eksempel Sten Sture Skaldeman (GI-Null) og Sofie Hexeberg (Lavkarbo).

Ida Synnøve Grini

Over tid vil det ikke ha noe å si hvilken diett man velger. Det beste er å holde seg til myndighetenes råd, mener ernæringsfysiolog Ida Synnøve Grini.

Foto: Kjell J. Merok/Nofima Mat

I tillegg finnes selvfølgelig utallige måter å kjempe seg ned i vekt. Ernæringsfysiolog Grini mener at man kommer til å gå ned i vekt nesten uansett hvilken diett man velger.

– Det er kanskje kjedeligere å følge anbefalingene fra helsemyndighetene. Men det er nesten ingen forskjell på slankemetodene over tid, sier hun.

Hun råder folk til å holde seg til det myndighetene sier.

– Det er sjelden at folk begynner på slankekur uten å bevege seg. Du er nødt til å forbrenne det du har i deg. Men det er viktig å vite hva man gjør, slik at man får i seg nok næringsstoffer.

– Så lenge man ikke har noe problem, så har man heller ingen grunn til å gå på diett, sier hun.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)