NRK Meny

Vil lære innvandrere å kle på barna

Mange foreldre slurver med påkledninga til barna i kulda. Nå skal de som kommer fra varmere strøk lære kuldevett.

Mehrdad Ganji

Mehrdad Ganji har sørget for at folk får informasjon på urdu (som over), somali, tyrkisk, arabisk og engelsk om hvordan man beskytter barna mot norsk vinterkulde.

Foto: Line Forsmo / NRK

– Her ser du, tynn ull innerst, og lue på hodet som dekker panne og kinn, sier Mehrdad Ganji og peker på informasjonsplakaten med overskrifta «Kle barna rett i kulden».

–«Å ja», sier folk kanskje, «det vet jeg jo», men her er all informasjonen samlet som en helhet, da blir det lettere å huske i hverdagen.

Da han kom til Norge fra Sør-Iran hadde han aldri hørt om ullundertøy, og han frøs ganske mye før noen fortalte ham triksene for å holde seg varm i den norske vinterkulda.

I dag er han leder for enheten for forebyggende tjenester i bydel Gamle Oslo og har mye kontakt med både innvandrere og nordmenn som bor i strøket.

– Jeg så denne norske teksten i en avis og tok det som et personlig mål å sørge for at den ble oversatt til forskjellige språk.

Mer det var ikke så lett, det er jo ikke alle land som i utgangspunktet trenger ord for ullfleece eller pulk, for eksempel.

SLIK BØR DU KLE PÅ BARNA NÅR DET ER KALDERE ENN –10:

(Her kan du se plakaten på urdu , somali , arabisk , tyrkisk og engelsk .)

Kle barna i kulden

Denne plakaten er nå oversatt til urdu, somali, tyrkisk, arabisk og engelsk. Kanskje kommer den også på polsk, russisk og fransk.

Søkte råd hos barnehagene

– Jeg hadde aldri gått med stillongs, eller svære støvler med ull inni, så jeg måtte lære meg det. Det er ikke så lett å vite det når du ikke har gjort det før, men nå håper jeg at folk kan lære det med en gang, sier Ganji.

Det var barnehagene i bydelen som foreslo hvilke språk som var viktig i første omgang.

De største gruppene av barn som ikke har etnisk norsk bakgrunn kommer fra familier hvor de snakker urdu, arabisk, somalisk, tyrkisk og engelsk.

– Det ble noen diskursjoner med tolkene. Den somaliske oversetteren visste ikke hva pulk var på somalisk, så teksten på den plaken ble litt lengre fordi hun måtte forklare mer, sier Ganji.

Kan komme på enda flere språk

– Integrering er en fint og flott ord, men hvis man bryter det ned handler det om mange små ord og ting som man skal mestre og greie, sier Ganji.

Han har sendt plakatene ut til barnevernet, helseenheten og barnehagene i bydelen.

– Jeg har bedt dem om å legge dem i ryggsekkene til barna, der kan foreldrene se det og tenke «aha, sånn er det!».

Noen har allerede etterlyst flere språk.

– Vi har fått tilbakemelding om at noen ønsker dem på russisk og polsk, og kanskje kan vi få det til å fransk og kinesisk også, sier han.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.