Hopp til innhold

Vil ha pant på brukt elektronikk

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ønsker en panteordning der forbrukerne får kompensasjon for innlevering av elektronikk. I så fall blir elektronikken dyrere.

Miljøvernminister Erik Solheim

Erik Solheim ønsker en panteordning der forbrukerne får en eller annen form for kompensasjon for å levere inn elektronikk.

Foto: Johansen, Erik / Scanpix

Kari Aa

Vi er i sluttfasen med utredningen, og vil komme med et svar til miljødepartementet i januar 2012, sier Kari Aa.

Foto: Klif
Mobiler i skuffen

Klif tror mange har gamle telefoner i skuffene hjemme.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har samlet elektronikkbransjen fordi det kommer inn for lite småelektronikk i retur.

Han ønsker en panteordning der forbrukerne får en eller annen form for kompensasjon for å levere inn elektronikk.

Dyrere elektronikk

Det er ønskelig at minst 50 prosent av småelektronikken blir levert tilbake. Ordningen skal finansieres på samme måte som ved panting av flasker.

I så fall vil prisen på nåværende produkter vil gå opp.

Dette har NRK.no blitt gjort oppmerksom på av kommunikasjonsrådgiver i miljøverndepartementet, Gard Nybro-Nielsen.

Hvordan dette gjøres i praksis kan de ikke svare på før Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har kommet med sin utredning i januar.

Utreder panteordning

– Vi fikk et oppdrag fra Miljøverndepartementet i januar, om å utrede og vurdere en panteordning for små elektroniske produkter, sier Kari Aa, seksjonssjef i Klif til NRK.no.

Årsaken var at innsamlingen av denne typen avfall er altfor dårlig.

– Oppdraget var veldig åpent, men vi skulle utrede en ordning der det som et minimum skulle gjelde for sparepærer og mobiltelefoner, forklarer hun.

Det er i dag fem godkjente returselskap som drifter innsamlingen av elektronisk avfall. Hit kommer det mest store ting, som tv og pc, men svært få mobiltelefoner og sparepærer.

Ligger i skuffen

– Vi har en mistanke om at mange beholder småelektronikken i skuffer og skap hjemme, i stedet for å leverer det på en returstasjon, sier Aa.

Dette er produkter som kan skade miljøet dersom det ender på feil sted, eller kastes i restavfallet.

– Produktene inneholder miljøgifter og må behandles på en forsvarlig måte. I de godkjente retursystemene blir de håndtert korrekt, de farlige komponentene blir fjernet, og metallene blir tatt ut og brukt til andre produkter, forklarer hun.

Klif er i sluttfasen med utredningen, og vil komme med et svar til miljødepartementet i januar 2012.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.