Nordmenn kjøper drikkevarer i Sverige som aldri før, svenskene handler i Danmark og dansker drar til Tyskland. Grensehandel er blitt milliardindustri.
Tonnevis med øl, leskedrikk og mineralvann krysser landegrensene hver uke. Og emballasjen er blitt et miljøproblem. Bokser og flasker fra nabolandene havner ofte i naturen. Eller i restavfallet, der de heller ikke hører hjemme.
Neste år kan det bli innført en felles nordisk panteordning. Nordisk råd har nedsatt en arbeidsgruppe som nå vurderer hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
Stadig flere flasker og bokser krysser grensene. Og søppelhaugene vokser.
Foto: Colourbox- Antall bokser og flasker som ikke gjenvinnes er alt for høyt. På politisk nivå er landene enige om å få til et samarbeid om gjensidig pant, sier Lisbeth Grönfeldt Bergman som er konservativ svensk parlamentariker i Nordisk råd.
Europeisk pant?
Hvis et nordisk pantesystem slår an, ser Bergman ikke bort fra at en slik ordning kan bli et forbilde for andre land.
Da kan det etterhvert også bli snakk om en europeisk løsning, sier hun til det svenske forbrukertidsskriftet Råd & Rön.
Miljøproblemene fra emballasjen har økt kraftig etter at EU innførte svært liberale regler for privatimport av alkohol.
Bor man i et EU-land kan man ta med seg nærmest ubegrensede mengder alkohol fra et annet EU-land så lenge drikkevarene er til privat bruk.
I fjor tok for eksempel privatpersoner med seg hele 110 millioner liter øl inn i Sverige. Det tilsvarer 330 millioner liter ølbokser i standard størrelse, men ingen av disse boksene kan pantes hjemme i Sverige.
Selv om den såkalte svenskehandelen har tatt av de siste åra, er mengden importert drikke langt mer beskjeden her hos oss.
Norsk Resirk, som administrerer returordningen for bokser og gjenvinnbare plastflasker, tok imot 11 millioner svenske bokser i fjor. Norske panteautomater aksepterer disse boksene, men utbetaler ikke pant for dem.
Vet ikke hvor mye
Svenske produkter utgjør mesteparten av drikkevarene som privatimporteres til Norge. Men hvor mange bokser og flasker nordmenn faktisk tar med seg hjem over grensene er det ingen som vet.
For det er slett ikke alt som blir registrert i automatene. Mye havner i returcontainere, en del kastes som restavfall eller slenges rett ut i naturen.
- Vi er i utgangspunktet positive til dette initiativet fra Nordisk råd, sier adm. dir. Kjell Olav A. Maldum i Norsk Resirk.
- En nordisk pant kan bli en bra ordning både for forbrukere og miljø. Jeg tror også man skal greie å bli enige om selve størrelsen på panten, sier han.
Samtidig peker han på at miljøproblemene med emballasje er mindre i Norge enn i nabolandene.
- I dag har vi et retursystem som fungerer meget bra. Forskjellige logistikkløsninger bak pantesystemene og ikke minst ulike produkt- og alkoholavgifter i Norden kan gjøre det komplisert å få til et system som fungerer tilfredsstillende.
- Vi tar jo imot flasker og bokser over hele landet, og det koster penger. Hvis et nordisk samarbeid påvirker prisen for å drive en slik ordning, er jeg ikke sikker på at norske forbrukere er interessert i å subsidiere privatimport av drikkevarer fra utlandet, sier Maldum.
I Norge ble det i fjor solgt 340 millioner bokser med flytende innhold. Omlag 300 millioner av dem ble returnert via de norske panteautomatene, som også tok imot 95 millioner returflasker.
