Foto: Per Hauger og Silje Østmoe
— Det beste med Merethe var at hun spurte hva slags hjelp jeg hadde behov for. Hun var oppriktig interessert.
Kathrine Selvikvåg Malme fikk en personlig krise da hun og mannen ikke kunne få barn. Men så kom lille Jørgen fra Korea. Foto: NRK, Puls
— Mange andre var nok velmenende, men forsto ikke hva det dreide seg om, sier Kathrine Selvikvåg Malme.
Ble ikke gravid
Kathrine og mannen ønsket seg barn. De sa fra til vennegjengen at de planla familie. Men de lyktes ikke å bli gravide. Flere av de andre venneparene ble etter hvert gravide, og fikk barn.
Kathrine opplevde det som svært vanskelig. Hun var sint og ulykkelig, og opplevde det som en livskrise. Det var tøft å skulle glede seg sammen med venninnene når de jublet over de to blå strekene på graviditetstesten.
Kathrine fikk god støtte av Merethe i den vanskelige tiden. Foto: NRK Puls
Delte alt
Merethe ble også gravid. Samtidig måtte hun forholde seg til Kathrines sorg.
- Jeg måtte tenke over hva jeg sa til henne, påpeker Merethe Løberg.
Siden de to venninnene var så vant til å ha et åpent forhold, og til å dele alt, bestemte de seg for at måtte dele Merethes glede og Kathrines sorg.
Født samme dag
Da Merethes datter ble født, var det naturlig at Kathrine var gudmor.
I dag kan de trille tur med barna sammen. Alt ordnet seg til slutt, mye takket god vennskap. Foto: NRK Puls
I dag er begge venninnene lykkelige mødre, og triller barnevognene på tur sammen.
Etter to år i adopsjonskø kunne Kathrine og mannen hente hjem lille Jørgen fra Korea. Da hadde de ønsket seg barn i fire år.
Da hadde Merethe fått sitt andre barn.
Kathrines sønn Jørgen, er født samme dag som Merethes yngste datter.
Gode råd
Det var mange som ga råd til Kathrine i den vanskelige tiden.
- De var nok velmente, men mange av rådene var direkte sårende, fordi de ikke tok problemet på alvor, påpeker Kathrine.
Rådene handlet om alt fra at hun bare måtte reise bort på ferie og ta dem ro sammen med mannen sin en stund. Så skulle det nok ordne seg. Men det gjorde det ikke.
Overlege Cecilie Daae trot det er mulig å komme seg ut av en krise.
Andre hadde gode råd om kosthold og livsstil.
- Jeg følte virkelig at jeg ikke fikk det til. Og jeg tenkte mye på hva som var galt med meg. Jeg tror ikke det gikk utover selvtilliten. Men jeg var veldig sint og følte en stor sorg, sier hun.
En mening med alt?
Administrerende overlege Cecilie Daae ved helsetjenesten ved Universitetet i Oslo møter ofte mennesker som er i vanskelige og sårbare situasjoner.
- En form for trøst som jeg ofte hører at folk har sagt er: Det er nok en mening med det, sier Daae.
Det er hun helt uenig i.
- En livskrise er en ulykke som rammer tilfeldig og urettferdig. Det finnes for eksempel ingen mening i det å miste et barn. Eller at akkurat du skal miste jobben, mener hun.
- Forsvinner ikke
En annen formulering mange bruker, er at det som skjer vil gjøre deg sterkere. Daae er uenig i at det fungerer slik.
- For en livskrise kan gi skader som ikke forsvinner, og det vil kunne gjøre en mer sårbar for nye kriser, sier Daae.
Men erfaringene man gjør seg i en krisesituasjon kan gjøre en flinkere til å prioritere, og kanskje også flinkere til å takle en krise senere, sier Daae.