Foto Ronald Hole og Thomas Løkkeberg
Forskning slår utvetydig fast at folk flest i Norge har bedre helse, og lever lenger, dess høyere sosioøkonomisk status de har.
Nå viser en undersøkelse at dødeligheten blant norske menn i alderen 45–59 år med bare barne- og ungdomsskoleutdanning, er mer enn dobbelt så stor som dødeligheten blant menn i samme aldersgruppe med universitets- og forskerutdanning.
Livsstil avgjørende
Undersøkelsen er utført av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Overlege ved Folkehelseinstituttet, Marit Rognerud, sier at det er mange årsaker til at forskjellene er så store.
- Menn med lav utdanning har ofte tyngre arbeid, de kan ha mindre meningsfylt arbeid, usikre jobber, og vi ser at de oftere faller ut av arbeidslivet. I tillegg er livsstilsfaktorer avgjørende. Røyking, kosthold og mosjonering avgjør også hvor lenge folk lever. Disse faktorene er langt hyppigere blant folk med lav utdanning, sier hun.
Marit Rognerud ved Folkehelseinstituttet tror en av årsakene til at lavutdannede menn har høyere dødelighet er fordi de ofte har tyngre arbeid.
Helseforskjellene øker
Marit Rognerud har koblet Dødsårsakregisteret de siste 30 årene med registerinformasjon om sosiale forskjeller mellom menn. Og helseforskjellene mellom de sosiale klassene har økt jevnlig siden 1970-tallet, og særlig gjennom hele 90-tallet.
- Dette tror vi det er flere årsaker til. Blant annet så har arbeidslivet blitt tøffere og mer effektivt slik at flere faller utenfor, og det er gjerne dem med lavest utdanning, sier Rognerud.
- Bekymringsfullt
Direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet sier at dette mønsteret er det samme i alle vestlige land.
— Det er bekymringsfullt, for det er snakk om store forskjeller i dødeligheten, sier han.
Sosial- og helsedirektoratet lanserer i dag en handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Dette er første skritt i norske myndigheters arbeid mot slike sosialt betingede helseforskjeller. Det er ikke gjort tilsvarende i Norge tidligere.
— Vi vil i første omgang og i løpet av et år jobbe med å frambringe et godt kunnskapsgrunnlag. Det vil handle om å få fram mer kunnskap om hvilke forskjeller vi har og hvorfor de oppstår. Når vi har den kunnskapen, så vil vi ta kontakt med andre sektorer, og myndigheter på andre områder for å få dem til å legge denne kunnskapen inn i sin planlegging og i sine tiltak, sier Larsen.
Kan ikke løses alene
Bjørn-Inge Larsen sier at helsemyndighetene ikke kan løse dette alene.
— Her er det årsaker som ligger innenfor mange andre sektorer som må jobbes med. Det handler om arbeidsliv, om skole, om barnehage, om oppvekstvilkår for barn. Fra vår side så handler det om å finne fram god kunnskap om hvorfor dette oppstår, hva man kan gjøre med det, formidle dette til de andre sektorene slik at andre kan treffe gode tiltak for å påvirke, avslutter han.
