Stig Steen er professor på thoraxkirurgisk avdeling ved Universitetsjukehuset i Lund. Han står bak utviklingen av maskinen som hever kvaliteten på donorlunger. Steen er opprinnelig fra Tynset.
Foto: Roger Lundholm / Vetenskaphalsa.seMangel på gode lunger gjør at flere nordmenn som trenger lungetransplantasjon ofte må vente i lang tid før de kan få utført operasjonen.
Nå har den norske professoren Stig Steen ved Lunds Universitet i Sverige funnet opp en maskin som skal gi nytt liv til gamle lunger.
Maskinen fungerer som en slags vaskemaskin, som renser lunger som ellers ville vært ubrukelige til transplantasjon.
Den skyller lungene og sørger for at blodet sirkulerer, samtidig som den passer på riktige nivåer av oksygen og karbondioksid.
Metoden har vakt internasjonal oppmerksomhet, og er nå tatt i bruk verden over.
I år vil bortimot ti norske pasienter redde livet takket være den etterlengtede maskinen, ifølge Rikshospitalet.
- LES OGSÅ: Slik blir du organdonor
Vellykket test
– Maskinen kan bedre funksjonen til lunger som ellers ville vært ubrukelige som donorlunger, sier seksjonsoverlege Arnt E. Fiane ved seksjon for hjerte- og lungekirurgi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Maskinen vasker, renser og måler strømmen av blod og luft i donorlungen.
Foto: Kelly Neal / NRKRikshospitalet har foreløpig testet maskinen på én pasient. Maskinen skal ha fungert godt, og testen ansees som meget vellykket.
LES OGSÅ: – Som å puste gjennom et sugerør
Mange dør i kø
I dag venter femti pasienter på nye lunger i Norge. 20 prosent av dem som venter på transplantasjon dør i kø. Flere blir for syke til å få transplantasjon mens de venter, ifølge Rikshospitalet.
– Det er tragisk, sier Arnt E. Fiane.
– Mens de venter på nye lunger vil de dårlige lungene forringe kvaliteten på andre organer som hjerne, nyre og lever. Da kan noen pasienter bli for syke og dessverre ikke få transplantasjon likevel. Det er en tragedie hver gang.
– Vi blir lei oss på deres vegne. Det gir oss selvfølgelig motivasjon til å skaffe flere organer til transplantasjon, sier overlegen.
- LES OGSÅ:
Dårlig kvalitet på donorlunger
Det er mange utfordringer knyttet til å skaffe nok donorlunger, forklarer Fiane.
– Først og fremst skal kvaliteten være bra. De må ha passelig størrelse, og de må passe med pasientens blodtype. Det er også en del utfordringer logistisk.
De fleste donorer er dessverre i en intensivsituasjon før de dør. Da er lungene svært sårbare.
Seksjonsoverlege Arnt E. Fiane ved seksjon for hjerte- og lungekirurgi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. En pasient får etterlengtet lungetransplantasjon etter 15 måneder i kø.
Foto: Kristin Mehlum / NRKIfølge Fiane er lungene ofte det organet som forringes raskest i kvalitet.
– Lungene fungerer som et filter for hele kroppen, og vil lett være utsatt for lungebetennelse.
– Lungen fungerer normalt som en svamp fylt med luft. Men dårlige lunger inneholder for mye vann og slim. Det vil gi dårlig gassveksling. Det vil si at oksygenopptaket er for dårlig og at karbondioksid ikke blir fjernet fra lungene. Det gjør at mange lunger ikke kan brukes, forteller overlegen.
Lungevask
«Puls »i NRK1 har tidligere vist hvordan transplantasjonskirurger kan operere organer utenfor kroppen, for deretter å sette dem tilbake.
– Teoretisk sett kan man se for seg at vi i fremtiden kan ta ut dårlige lunger av pasienten, rense dem, teste dem, lappe og reparere dem, for siden å sette dem tilbake i kroppen. Men det ligger nok litt lenger inn i fremtiden, sier Fiane.
- LES OGSÅ:
Faksimile fra kampanjen «Hver eneste sigarett skader deg». I teorien kan storrøykere få lungerens ved hjelp av den nye lungevaskemaskinen. Neppe en prioritering på kort sikt.
Foto: Helsedirektoratet
