Kaja ble født døv, men for to år siden fikk hun operert inn et såkalt cochlea implantat i øret, som gjør det mulig for henne å høre.
Hører via datamaskin
Puls møtte Kaja første gang på nissefest i barnehagen for snart 3 år siden. Da sto Kaja på venteliste for operasjon. Foreldrene ville gjerne gi datteren mulighet til å høre, og etter nesten et år på venteliste fikk hun endelig operasjonen som gav henne kunstig hørsel. Kaja har en mikrofon festet til øret, og en liten datamaskin som hun bærer på ryggen.
Datamaskinen eller taleprosessoren omformer lyd til elektriske impulser. Disse videreføres via en sender til implantatet som er operert inn i Kajas tinningben. Herfra går lydene som signaler videre til 22 bittesmå elektroder som er lagt inn i sneglehuset i Kajas øre. Disse elektrodene stimulerer så de ødelagte eller uutviklede hørselsnervene slik at Kaja hører.
En ny jente
Allerede noen uker etter operasjonen viste Kaja at hun hørte, men veien til å kunne høre normalt, og tolke og forstå det hun hørte var bare så vidt begynt.
I dag, to år senere, hører og forstår Kaja godt det som blir sagt, og moren forteller at implantatet, eller CI som det også kalles har betydd mye for Kaja.
- Kaja har blitt mer utadvendt, hun forstår mer av det som foregår rundt seg, og blir ikke så frustrert som da hun var døv. Hun får med seg de småtingene som vi ikke tenker over, og det tror jeg har gjort hverdagen hennes mye lettere, sier mamma Hege Stavik.
Viktig med stimulans
Kaja går i vanlig barnehage sammen med hørende barn 2 ganger i uken. For barn med CI er det å høre og bruke talespråk svært viktig for utviklingen av hørsel og eget språk.
- For å lære seg å snakke forståelig må man først ha hørt lydene inn, kanskje opptil 1000 ganger før man selv kan produsere den riktig, forteller Ole Tvete som er audiofysiker ved øre- nese- hals avdelingen på Rikshospitalet i Oslo.
Lang vei igjen
Foreløpig kan det være vanskelig for andre enn mor å far å forstå hva Kaja sier. Hun har gått glipp av de første årene med hørsel, og trenger tid for å kunne ta igjen det tapte. Men det er lett å bli utålmodig.
- Før Kaja fikk lyd håpte vi at hun skulle klare å si mamma og pappa, høre at det kom biler og forstå sitt eget navn når vi ropte på henne. Det skjedde med en gang. Utviklingen i starten gikk kjempefort, og da forventet vi jo kanskje at det skulle fortsette å gå fort. Så nå etter to år hadde vi kanskje håpet at det hun sier skulle være mer forståelig for andre enn bare oss foreldre, innrømmer Kajas mamma motvillig, og med masse dårlig samvittighet for å ha for store forventninger.
Bedre kontakt
Ekspertene på Rikshospitalet mener utviklingen er helt som forventet, og løpet av en 5 års periode vil sansynligvis talespråket til Kaja bli så bra at man lett vil kunne forstå hva hun sier.
- Det mest positive med at Kaja hører er at vi har fått bedre kontakt med henne. Det er lettere å fortelle henne at vi er glad i henne og sånne ting , sier mamma Hege Stavik og får en god klem av Kaja.