Spørsmål
Hei. Jeg har gått i terapi en stund og synes det er greit, inntil temaet overgrep blir brakt på bane. Uten at jeg egentlig tenker over det selv, vrir jeg kjapt samtalen over på et mer «ufarlig» tema. Men jeg vet samtidig at jeg må snakke om det for å få lagt problemene bak meg. Noen tips til forberedelser før terapien jeg kan gjøre for å komme meg gjennom det?
Ann svarer
Si det samme til terapeuten som du skriver her. Det høres ut som det er viktig at du finner ut av hvorfor du vrir samtalen bort. Finner du ut av det, så blir det kanskje ikke så vanskelig å snakke om andre ting som overgrepet gjorde med deg.
Når en er blitt utsatt for krenkelse av grenser, så er det vel så viktig etterpå å være sikker på at en har kontroll på grensene. Et overgrep berører mange grenser, ikke bare de fysiske.
Krever tillit
Terapi handler også om grenser. Hvor mye vil jeg fortelle dette andre mennesket som jeg ikke kjenner? Vil det meg vel og er jeg garantert at mine grenser blir respektert? Det tar ofte lang tid å bygge opp et slik tillitsforhold. Det må ta den tiden det trenger.
Kanskje du ikke skal «kreve» så mye av deg selv i terapien, men få lov til å undre deg over hvorfor det er slik? Det er viktig å få fortalt om det som skjedde. Men vel så viktig vil jeg tro det er å finne ut av hvorfor det skjedde, så du kan bli trygg på deg selv at det ikke skjer igjen.
Hilsen
Ann Færden
Psykiater
Lyd og video
- Psykisk helse  
- Psykisk helse - arkiv