NRK Meny
Normal

Slik velger du riktig jobbsykkel

Er du en av de mange som ønsker å sykle til jobben? Her de beste tipsene til hvordan du kommer i gang.

Morten Karlsen har mange sykler i garasjen.

Journalist Morten Karlsen er hekta på sykling, og kan velge mellom 15 tohjulinger når han tråkker til jobben. Mottoet hans er at garasjen alltid har plass til enda en sykkel.

Foto: Morten Karlsen / NRK

Sykkelsesongen står for døra. I disse dager får titusener av tohjulinger den siste finpussen før eierne trår til.

I sommerhalvåret sykler 150.000 nordmenn til jobben hver dag, ifølge reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk Institutt.

For mange andre blir det med tanken. De vil så gjerne, men mangler den siste motivasjonen til å komme i gang.

– Sykling er den perfekte måten å reise til jobben på, mener NRK-journalist Morten Karlsen.

– Du får mosjon, det er lydløst og miljøvennlig, og du sparer mange penger sammenlignet med motorisert transport, sier han.

Ekspert som vet det meste

Som testansvarlig i Syklistenes Landsforening de siste 14 årene har Karlsen testet og gransket hele 750 sykkelprodukter.

Han vet det meste om sykkeltyper, dekk, lykter, sykkelklær, hjelmer og annet utstyr.

– Men å sykle til jobben handler ikke først og fremst om det riktige utstyret. Det viktigste er alle fordelene og den gleden sykling gir framfor andre transportmåter. Og om hvor enkelt det faktisk er, sier entusiasten.

Hybrid med skivebremser

Til deg som skal kjøpe ny jobbsykkel, er Karlsens råd at du velger en utgave med skivebremser.

– Skivebremsene krever mindre vedlikehold enn de andre, og er mest effektive i dårlig vær, sier han.

– Men skiver koster mer enn de andre variantene. Så hvis prisen er avgjørende, kan du få en bedre sykkel med felgbremser til litt mindre penger, legger han til.

Hvis jobbturen hovedsakelig skal skje på vanlige veier, er ekspertens råd å satse på en såkalt hybridsykkel. Hybridene har 28 tommers hjul, med en dekkbredde midt imellom terrengsykkel og racer.

– Men terrengsykkelen er best om vinteren, legger Karlsen til. – Da trenger du piggdekk, og terrengsykkelens dekk har plass til flere pigger. Det gir et mye bedre grep sideveis.

– Terrengsykkel er i det hele tatt et mer robust framkomstmiddel, både vinterstid og hvis du sykler på dårlige sommerveier med mye grus og sand.

Grense på 4000 kroner

Det mangler ikke på sykkelmerker og -modeller på det norske markedet.

– Jeg vil ikke anbefale å gå mye under 4000 kroner for en grei jobbsykkel som skal brukes hver dag og som skal vare en stund, sier Karlsen.

– Hvis du heller vil ha en typisk treningssykkel, ville jeg ha lagt på noen flere tusenlapper. Uansett får du gjerne det du betaler for. Men enkelte av de store butikkjedene har egne sykkelmerker som kan gi mer for pengene enn andre steder, sier han.

Hjelmen bør se bra ut

Morten Karlsen

- Velg en hjelm som ser ok ut, anbefaler Morten Karlsen.

Foto: Privat

Et annet tips til deg som vil kaste deg på sykkelen, er å velge en hjelm som ser bra ut.

– Alle sykkelhjelmer på det norske markedet er godkjente, og er dermed sikre nok. Men det hjelper lite hvis du kjøper en hjelm som blir liggende hjemme fordi du ikke liker utseendet, sier Karlsen.

– Alt for mange kjøper den billigste hjelmen de finner, uten å tenke på forfengeligheten. Det ligger mange hjelmer i norske skuffer og skap mens eierne er ute og sykler. Dårligere sikkerhet og bortkastede penger, med andre ord.

Sykler året rundt

Noen unnlater å sykle til jobben fordi de frykter at strekningen blir for lang eller bakkene for bratte. At de rett og slett ikke er i god nok form.

Atter andre avstår fra jobbsykling fordi det ikke er garderobe eller dusj på arbeidsplassen.

– Ingenting av dette er gode nok begrunnelser for ikke å tråkke seg til og fra jobben, mener Morten Karlsen.

I flere år har han syklet til jobben i Trondheim året rundt, uansett vær og føreforhold. Til med turen til julebordet skjer på to hjul.

I garasjen har han 15 sykler. To er øremerket til jobbsykling, en om sommeren og en annen på vinterstid.

Ekstrautstyr

De fleste som sykler til jobben vil ha glede av skjermer og bagasjebrett.

– På noen kostbare karbonsykler er rammene såpass sære at det kan bli vanskelig å finne brede skjermer som passer. Ellers er det mye å velge mellom.

– Men det kan være komplisert å montere dette selv. Kjøper du ny sykkel, er det lurt å få skjermer og bagasjebærer ferdig montert, sier Karlsen.

Brede skjermer beskytter klærne mot det verste sølet. Og med et bagasjebrett får man med seg det man trenger - hvis man da ikke satser på en ryggsekk.

– Dette er ofte ekstrautstyr når man kjøper ny tohjuling, sier Karlsen. – Kundene har forskjellige behov, og dermed kan de "skreddersy" den sykkelen de ønsker seg.

– Konkurransen gjør at de fleste forhandlerne har liten avanse på selve sykkelen. Det tar de igjen på ekstrautstyret. En skjerm som for eksempel koster 30 kroner inn til butikken, får fort en prislapp på 200 kroner ut igjen.

Lykt foran og bak, signalklokke og refleks hører også med på enhver sykkel.

Klær, sko og pedaler

Sykkelpedal

Med en kombipedal kan du bruke både vanlige sko og sykkelsko.

Foto: Morten Karlsen / NRK

For en mest mulig behagelig og effektiv tur, anbefaler Karlsen sykkelsko med klikkpedal.

– Da kan du dra pedalen opp og tråkke den ned igjen i en jevnere bevegelse enn med ordinært fottøy. En pedal med klikkfunksjon på den ene siden og vanlig flat pedal på den andre, gir maksimale variasjonsmuligheter, forklarer han.

Mange skifter plagg når de kommer fram til jobben. Det trengs ikke mye lagringsplass til kontorklærne.

– Men hvis du ikke har dusj på jobben, bør du unngå å sykle i en t-skjorte av bomull, sier Morten Karlsen.

– Bomull holder på fuktigheten, og kan bli ubehagelig etter en aktiv sykkeltur. Superundertøy eller sykkeltrøye er mye bedre.

Karlsen foretrekker en tøyelig sykkelbukse i stretch, som gir større bevegelsesfrihet enn vanlige jeans. Hvis du også skaffer deg et sett med kvalitetsregntøy til sykkelbruk, er det bare å trå til.

– Hold ut!

– Men det kanskje aller viktigste er å holde motet oppe hvis man blir stiv og støl i begynnelsen. Trøsten er at det raskt blir bedre. Deretter gir jobbsyklingen bare fordeler både for helsa og samvittigheten, sier Morten Karlsen.

– Kan el-sykkel være et alternativ?

– Jeg er litt avventende til denne trenden. Det er ikke billig å kjøpe sykkel med elektrisk hjelpemotor, så du bør i hvert fall være sikker på at du kommer til å bruke den før du skaffer deg en.

Karlsen mener likevel at el-sykkel kan være et greit framkomstmiddel for flere brukergrupper.

– Folk med lang vei eller mange motbakker til jobben, kan sikkert ha stor glede av el-sykkel hvis de synes det blir for slitsomt å tråkke på den vanlige måten. Det samme gjelder for de som har arbeidsplass uten dusj eller som ikke ønsker å bli svett underveis.

– Eldre med redusert muskelstyrke, og overvektige som sliter med å komme i gang, kan også vurdere el-sykkel, mener Morten Karlsen.

Lagkonkurranse

På sykkel

Stadig flere kvinner deltar i Sykle til jobben-aksjonen.

Foto: ScanStock

Onsdag 25. april går startskuddet for årets Sykle til jobben-aksjon. I regi av Bedriftsidretten utfordres alle norske arbeidsplasser til å være med i en lagkonkurranse der deltakerne fristes med ukentlige premier og heder, ære og god samvittighet.

– Vårt hovedbudskap er 30 minutters aktivitet hver dag. Derfor er det mange deltakere med kort reisevei som legger inn en liten omvei på jobbturen, sier Bedriftsidrettens kommunikasjonsrådgiver Ingunn Finstad til NRK.no.

I år venter hun ny rekord i antall deltakere.

– 16.000 var med i fjor. I sommer håper vi på 22.000. Hittil i år har vi fått flere påmeldinger enn noen gang, så dette lover bra, sier hun.

De fleste yrkesgrupper er med i aktivitetskonkurransen. I løpet av fem år er antall deltakere i "Sykle til jobben" blitt fordoblet, forteller Finstad. Kvinner i offentlig sektor er den gruppa som øker mest.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.