Omkring 30 prosent av brystkreftpasienter som har gjennomgått cellegift- og strålebehandling blir rammet av et utmattelsessyndrom, såkalt ”fatigue”, i ettertid.
Bare en av ti har fått informasjon om denne svært vanlige bivirkningen av legen sin.
LES OGSÅ:
Trøtt og deprimert
En veldig trøtthet som ikke går over etter en god natts søvn. Konsentrasjonsproblemer, utmattelse, døsighet, depresjon og mangel på motivasjon. Slik beskrives fatigue av de som har opplevd utmattelsessyndromet som rammer mange kreftpasienter under og etter behandlingen.
VIDEO:
- Vi får utrolig mange henvendelser fra kvinner som har opplevd brystkreft og som sliter med tretthet og tiltaksløshet. De føler at de ikke får gehør for problemet, sier Lise Høye i Foreningen for brystkreftopererte.
Unødig frykt
Tidligere i år sendte organisasjonen ut et spørreskjema til sine 6000 medlemmer. Førti prosent av medlemmene svarte at de hadde opplevd fatigue. Bare ti prosent hadde fått høre noe om denne lidelsen av legen sin.
Høye mener mangelen på informasjon skaper unødig frykt og problemer for pasientene.
- Det er utrolig viktig at legene informerer om at sånt kan skje. For har man først hatt en brystkreftdiagnose, frykter man at det kan være spredning. Man lurer på om trettheten har med kreften å gjøre. Det gir også en form for trygghet å vite at man ikke er alene om dette problemet, sier hun.
LES OGSÅ:
Skal finne risikogruppen
I Norge lever 30 000 kvinner som har gjennomgått behandling for brystkreft. Professor Sophie Fosså leder et prosjekt for å finne ut hvilke kvinner som har høyest risiko for å utvikle fatigue etter behandlingen.
- Vi regner med at omkring 30 prosent av de som har hatt både strålebehandling og cellegift har fatigue i en periode. Det kan være kortere tid eller lenge. Hos noen kan det oppstå opp til ti år etter behandlingen, når alderdommen kommer, forklarer Fosså.
Hun erkjenner at norske leger ikke har vært flinke nok til å informere pasientene om fatigue.
- Både selve kreften og kreftbehandlingen setter spor. Og vi leger må lære mer om dette. For disse pasientene kommer tilbake til sine fastleger. Og fastlegen vet ofte ikke hvordan pasientenes problemer skal tolkes. Dermed føler pasientene seg ofte misforstått. Og det er noe av det mest alvorlige vi ser når det gjelder fatigue.
Mistolker symptomer
I følge professor Fosså mistolker fastleger ofte symptomene, noe som medfører ekstra belastninger for pasientene.
- Mange pasienter forteller legen sin at de ikke orker en hel arbeidsdag. Men når legen ikke finner noe fysisk tror han ikke på dem, eller at det bare er noe psykisk, sier Fosså.
Fatigue rammer også pasienter med andre typer kreft. Oftest rammer den de som har gjennomgått både cellegift og stråling. Lidelsen kan også ramme kronikere.
På gli
Først de siste årene har forskerne begynt å forstå noe av årsaken til fatigue. Det er kjent at pasienter som har slitt med angst eller har et pessimistisk sinnelag er mer utsatt enn de som regner seg som optimister. Men årsaken til fatigue er ikke bare psykisk.
- Det er noe psykisk i dette, men det er også noen rent fysiske forandringer i kroppen som vi så vidt har begynt å ane, sier Fosså.
Flere årsaker
Det er blant annet påvist et høyere nivå av cytokiner i blodet hos pasienter med fatigue. Dette er stoffer som også opptrer etter en influensa. En annen årsak kan være at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer som den skal.
Ved Radiumhospitalet pågår en studie for å undersøke om noen kan være genetisk disponert for fatigue etter kreftbehandling.
I følge professor Fosså tyder flere studier på at fatigue kan forebygges ved hjelp av mosjon etter kreftbehandlingen. Jevnlig mosjon kan også bidra til å lindre symptomene etter at fatigue har oppstått.
- Det nytter ikke si at man har fatigue og at man ikke kan gjøre noe selv. Det må egen innsats til for å komme over det. Men vi må innse at noen ikke kommer over dette, og de må få så mye støtte som mulig fra helsevesenet, selv om vi ikke helt vet hva fatigue er.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
