Leder av finanskomiteen, Siv Jensen (Frp), og saksordfører Torstein Rudihagen (Ap) håper denne lovendringen vil føre til at færre banker gir lån til kunder som ikke burde tatt opp lån.
Siv Jensen håper bankene blir mer restriktive med å gi lån til kunder som ikke burde ta opp lån.
Følger ikke frarådingsplikten
Finansavtaleloven pålegger i dag banker og finansieringsinstitusjoner å fraråde enkeltpersoner å ta opp lån dersom låntakers økonomiske situasjon eller annet tilsier det. Likevel syndes det mot denne lovparagrafen.
Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen synes det er flott at politikerne sender de useriøse selskapene bak i køen.
- Jeg tror frarådingsplikten ikke følges noe særlig av en rekke finansieringsinstitusjoner. Vi har merket en økning blant folk som har fått økonomiske problemer på grunn av forbrukslån. Vi får tro at det nå vil bli vanskeligere for disse cowboy-firmaene siden de risikerer å ikke få inn gjelden når de havner bak i køen, sier han.
Skal havne bakerst i køen
Gjeldsordningsloven skal behandles i Stortinget 3. desember. Finanskomiteen har imidlertid levert sin innstilling, og en samlet komite mener at långivere som har gitt lån til låntakere som i stedet burde blitt frarådet å ta opp lån, bør havne bak i køen når gjelden skal inndrives.
Det var i 1992 Gjeldsordningsloven ble vedtatt, som et av flere tiltak for å hjelpe private husholdninger med økonomiske problemer. Hittil er det åpnet gjeldsforhandlinger for mer enn 20.000 personer.
Enklere gjeldshåndtering
- Det har vært ulik behandling av personer med gjeldsproblemer fra landsdel til landsdel, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier ansvarlig statsråd for Gjeldsordningsloven, barne- og familieminister Laila Dåvøy.
For å gjøre søknadsprosessen enklere og raskere skal nå gjeldsforhandlinger kunne startes hos namsmannen, og ikke bare ved domstolene. Det blir også innskjerpet at hovedregelen om at gjeldsordningsperioden skal vare i fem år.